«Den man elsker, parterer man». En lesning av kunstverket (i) Pynt

Abstract

Prosjektet er en lesning av Torgrim Eggens Pynt (2000). Utgangspunktet for analysen er kunstverket i Pynt, hvor protagonisten Sigbjørn parterer og bygger den kvinnelige karakteren Sylvia inn i en peis. Prosjektets overordnede problemstilling har vært: Hvordan fremstilles kunstnerrollen og kunstverket i Pynt, og hvilke forbindelser oppstår mellom handlingen i Pynt og romanen som objekt? Dette søker jeg å belyse gjennom en tre-trinns-lesning av kunstverket i romanen, der jeg leser kunstverket som henholdsvis kaosmotisk, kosmetisk og kristent. Som ramme for denne lesningen utforsker jeg i hoveddelens innledende og avsluttende kapittel hvordan det oppstår forbindelser mellom romanuniverset og romanen som objekt. Jeg argumenterer for at romanen etterlikner et «designobjekt», og gjennom transtekstuelle forbindelser påvirkes leserens inngang til og utgang fra teksten. Tittelen Pynt forstås som et sentralt bindeledd mellom handlingen og romanen som objekt; for der romanen fremstår som en pyntegjenstand, er utsmykking og pynt sentrale omdreiningspunkter i romanhandlingen. Både innholdet i og utformingen av romanen Pynt kan forstås satirisk, der den i realiteten kritiserer holdninger i samfunnet. Dette gjelder holdninger til hva vi omgir oss med og hva vi fyller opp hjemmene våre med, men også hvordan vi lar oss definere av objektene rundt oss og hva disse gjør med vår egen identitet. Pynt kan leses som en roman i opposisjon til forbruksvaren og lesing som konsum.