Bestemthet i norsk Utfordringer voksne innvandrere med russisk som førstespråk møter når de bruker bestemthet i norsk mellomspråk

Abstract

Verden rundt oss forandrer seg hele tiden, og disse endringene har ført til at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Norsk språkundervisning og spørsmål knyttet til hvordan man tilegner seg et annet språk i voksen alder, er derfor viktigere enn noensinne. Bestemthet er en av de vanskeligste grammatiske og semantiske kategorier å tilegne seg for alle innlærere, uansett morsmål. Mine seks informanter er voksne innvandrere med russisk som morsmål. Denne oppgaven fokuserer på bruk av bestemthet i norsk. Analysegrunnlaget baserer seg på fem oppgaver fra informantene. Jeg undersøker hvordan innlærere med russisk som førstespråk tilegner seg bestemthet i norsk, hva slags avvik de har i hvilke kontekster. Jeg stiller følgende spørsmål: I hvor stor grad har voksne innlærere med russisk som førstespråk avvik knyttet til bestemthet I norsk? Hvordan bruker innlærere foranstilt og etterhengt artikkel i singularis og pluralis – bestemt og ubestemt, og om det forekommer overproduksjon eller manglende bruk av bestemthet. Bestemthet er en bøyningskategori man sjelden finner i andre språk. Jeg bruker markerthetsteorien for å finne ut av hvilke trekk som kan være spesielt vanskelige å tilegne seg. Slobins teori Thinking for Speaking (Slobin, 1987 og 1996) anses som viktig i den sammenheng. Bestemthet har to sider i norsk - det semantiske begrepet referanse og den grammatiske bøyningskategorien bestemthet. Det ser ut som det semantiske er mer utfordrende å tilegne seg for innlærere som ikke har grammatikalisert bestemthet og dermed ingen grammatiske markører for denne kategorien i sitt morsmål. Jeg presenterer kort bestemthetskategorien i russisk der den ikke er grammatikalisert og der den er umarkert i motsetning til norsk. Referansekategorien er avgjørende for valget av bestemt eller ubestemt form i substantivfraser. Jeg omhandler derfor ulike typer referanser. Bruk av kontrastiv analyse bidrar med å vurdere om det finnes noe felles i norsk og russisk på uttrykks- og innholdsplanet. Resultatene mine er sammensatte, og antall avvik varierer. Jeg oppsummerer i oppgaven hva som er mest utfordrende for russiske innlærere når de tilegner seg bestemthet i norsk, basert på forskningsmaterialet.