Attitudes to Norwegian-accented English among Norwegian and non-Norwegian listeners

Abstract

Denne studien undersøker norske og ikke-norske lytteres holdninger til ulike grader av norsk- aksentuert engelskuttale. En fonologisk analyse av 20 nordmenns innspillinger av en stimulustekst har bidratt til en beskrivelse av norsk-aksentuert engelsk som et konstrukt. Analysen viser at det finnes to dimensjoner av sterk norsk-aksentuert engelskuttale: sterk intonasjon og sterk fonologi. En masketest med 98 lyttere fra tre lyttergrupper (morsmålsbrukere og ikke- morsmålsbrukere av engelsk samt nordmenn) lyttet til fire grader av aksent. Av de tre hoved- stimulusinntalerne gjorde to av dem innspillinger av fire aksenter hver (morsmålslignende (RP), mild, sterk intonasjon og sterk fonologi), mens stimulus-inntaler nummer 3 spilte inn to (morsmålslignendne (RP) og moderat). Funnene fra masketesten viser at de morsmålslignende aksentene blir vurdert med høyest status, men at vurderingen av norsk aksent, enten den er mild eller sterk, er atskillig mer negativ når det er nordmenn selv som lytter; ikke-norske lyttere vurderer norsk-aksentuert uttale mer positivt. Ikke-norske lytteres vurdering av sterk norsk intonasjon blir for øvrig ikke vurdert til å være en like sterk aksent som en sterk norsk fonologi. Derfor vurderer også de ikke-norske lytterne den sterke norske intonasjonen omtrent like positivt som en mild norsk aksent. Norsk-aksentuert uttale ser ikke ut til å ha noen effekt på vurdering av selskapelighet, og selv de sterkeste norske aksentene som er representert i studien blir av de ikke-norske lytterne oppfattet som fullt forståelige. Denne studien har didaktisk relevans fordi resultatene viser at det å ha norsk-påvirket engelskuttale for det meste er uproblematisk for forståelse; de negative holdningene nordmenn selv har til norsk-aksentuert engelskuttale har først og fremst å gjøre med estetikk, ikke pragmatikk. Det argumenteres for et paradigmeskifte i engelskundervisningen i Norge, fra å undervise engelsk som et fremmedspråk (EFL) til å undervise engelsk som et lingua franca (ELF). For engelskuttale betyr dette å gå bort ifra det å rette seg mot og måle elevene etter tradisjonelle morsmålsstandarder, til en undervisning der man har en pragmatisk innfallsvinkel til engelskuttale og tar hensyn til hva elevene trenger for å kunne bruke engelsk til internasjonal kommunikasjon. Denne studien gir kunnskap om hvilke aspekter som er viktige for muntlige ferdigheter i engelsk, noe som er viktig i engelsklæreres utdanning og praksis.