| dc.description.abstract | I tiende klasse får elevene to separate karakterer i engelsk – en muntlig og en skriftlig karakter. På VG1 derimot, får eleven en samlet karakter som skal beskrive både elevenes muntlig og skriftlige kompetanse. Hvis man tar utgangspunkt i kompetansemålene fra læreplanen i engelsk (LK06) er det svært få ulikheter fra 10.klasse til VG1, ved unntak av blant annet krav om større selvstendighet og refleksjon. Målet med denne studien var å få et innblikk i hvordan lærere på VG1 og i 10. klasse, ender opp på sluttkarakteren i faget. Studien har forsøkt å belyse lærernes praksis rundt vurdering av elevenes muntlige ferdigheter, rutiner for vurdering, bruk og vektlegging av vurderingskriterier, hvilke vurderingssituasjoner som blir brukt og hvor ofte det legges til rette for muntlige vurderinger, sammenliknet med skriftlige. Problemstillingen jeg formulerte er: How do teachers assess oral proficiency towards the final course grade? I tillegg til problemstillingen, ble tre underspørsmål formulert, for å gi en mer oversiktlig oppgave. Metoden brukt i undersøkelsen er en blanding av kvalitativ og kvantitativ metode, såkalt «mixed method approach». Datamaterialet ble samlet inn ved å intervjue syv lærere, først ved å besvare en spørreundersøkelse, deretter et oppfølgingsintervju over telefon, hvor jeg har brukt åpne spørsmål. I tillegg til dette, samlet jeg inn datamateriale fra 27 lærere ved å bruke et digitalt spørreskjema. Her brukte jeg i hovedsak spørsmål med kategorier, hvor informantene blant annet måtte rangere svarene etter viktighet. Hovedfunnene mine er analyserte i oppgaven, der både statistiske og kvalitative data blir presentert. Funnene peker mot ulik praksis og variasjon i bruken av vurderingskriterier og i selve vurderingsprosessen. Dette samsvarer med resultater fra annen forskning på vurdering av muntlige ferdigheter. | eng |