Det "naturlige" valget - En sosiolingvistisk undersøkelse av språkvalg i norsk-italienske familier

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt språkvalg i norsk-italienske familier. Med norsk-italienske familier mener jeg familier som er bosatt i Norge der minst ett familiemedlem har italiensk bakgrunn. Oppgaven er basert på teorier om family language policy og språklig sosialisering. Jeg har samlet inn data gjennom spørreskjema og etnografiske intervjuer, og benyttet både kvantitative og kvalitative analysemetoder. Resultatene fra spørreskjemaet og intervjuene viste at det er en utstrakt bruk av italiensk blant italienere i Norge og at majoriteten av de italienske foreldrene brukte standarditaliensk i kommunikasjon med barna. De såkalte italienske «dialektene» var derimot lite brukt, og ble generelt ikke overført til barnegenerasjonen. Jeg har også undersøkt hvilken motivasjon som ligger bak språkvalgene. De kvantitative analysene viste at faktorer som botid i Norge, egenrapportert språkkompetanse og språkbruk utenfor familiedomenet i liten grad kunne forklare språkvalgene som ble tatt i familiene. Å gi barna mulighet til å kommunisere med italienske slektninger var derimot en sterkt motiverende faktor. De italienske foreldrene ønsket også å overføre italiensk identitet og kultur til barna sine gjennom det italienske språket. Foreldrene mente at det var «naturlig» å snakke sitt «morsmål» med barna, og de italienske foreldrene anså standarditaliensk for å være «morsmålet» uavhengig av hvorvidt de var vokst opp med italienske «dialekter» som hjemmespråk. I oppgaven argumenterer jeg for at dette synet på «morsmålet» må ses i sammenheng med standardspråkideologi og det italienske språkets status både i Italia og i Norge. Standarditaliensk hadde høy status blant foreldrene, og de opplevde at det italienske språket vekket positive assosiasjoner i Norge. Italiensk ble av deltakerne konstruert som et vakkert og lidenskapelig språk med et rikt vokabular, og dette ble satt i kontrast til det norske språket som ble oppfattet som hardt, lite melodiøst og med et fattigere ordforråd. Språkvalgene som ble tatt i de norsk-italienske familiene kan med andre ord sies å være delvis motivert av rådende språkideologier.

In this thesis, I have investigated language choice in Italian-Norwegian families. These are families living in Norway where at least one family member is from an Italian background. The thesis is based on theories of family language policy and language socialization. I have collected data through questionnaires and ethnographic interviews, and I have used both quantitative and qualitative methods for analysis. The results from the questionnaire and the interviews showed that Italian is commonly used among Italians in Norway, and that a majority of Italian parents use standard Italian when communicating with their children. The so-called Italian «dialects», on the other hand, were rarely used, and were generally not transmitted to the children. I have also examined the motivations behind the families' language choices. The quantitative analyses showed that factors such as time lived in Norway, their self-reported linguistic competence and linguistic practice outside of the family domain could not to a significant extent explain the language choices that were made within the families. Giving the children the opportunity to communicate with Italian relatives was a stronger motivation. The Italian parents also wished to pass on their Italian identity and culture to their children through the Italian language. The parents felt it was «natural» to speak their «mother tongue» with their children, and they considered standard Italian to be their «mother tongue» regardless of any «dialect» they grew up speaking at home. In this thesis, I argue that this view of the «mother tongue» must be seen in the context of standard language ideology and the status of the Italian language both in Italy and in Norway. Standard Italian had a high status among the parents, and they perceived that the Italian language carried positive connotations in Norway. The participants constructed a view of Italian as a beautiful and passionate language with a rich vocabulary, and this was contrasted with a view of Norwegian as «harsh», not particularly melodic and with a poorer vocabulary. The language choices that were made in the Italian-Norwegian families could thus be said to be partially motivated by prevailing language ideologies.