| dc.description.abstract | Innenfor ledelseslitteraturen har mellomledelse vært et gjentagende tema. «Mellom barken og veden», «dritten i midten» og «glava-laget» er alle karakteristikker som indikerer at mellomledelse kan være ambivalent. Videre blir det gjentatte ganger trukket frem at man er helt avhengig av å få med seg mellomlederen hvis en ønsker å få gjennomført endringer. Studiene av mellomledere er mange, men lite forskning har blitt gjort på administrative mellomledere innenfor universitets- og høgskolesektoren. Så å si all forskning på området har dreid seg om de akademiske lederne, altså vitenskapelig ansatte, som i ulike posisjoner utfører en ledergjerning. Hva de administrative lederne tar for seg, og hvilke roller og funksjoner de ivaretar, har derimot vært lite gjenstand for forskning. Denne oppgaven ser på hvilke roller og funksjoner en gruppe administrative mellomledere innehar ved Universitetet i Oslo. Gjennom kontorsjefenes refleksjoner får vi et innblikk i deres arbeidshverdag, hvilke forventninger som stilles til dem og hvilke utfordringer de opplever. Undersøkelsen viser at kontorsjefene gjennom sin stilling ivaretar flere funksjoner. De har funksjon som bindeledd, som kontinuitetsskapere, som spesialiserte generalister og som substitutter for struktur. Det at kontorsjefene har funksjon som bindeledd kommer både av deres posisjon i organisasjonen, men også av deres arbeidsoppgaver. Det blir vist at kontorsjefenes viktigste arbeidsoppgaver er å lede administrasjonen og å gi støtte til instituttleder. På den måten blir en av deres funksjoner å binde sammen to nivåer i organisasjonen. Videre gjør deres plassering mellom strategisk ledelse, operativ kjerne og støttefunksjoner at de må kjenne til de ulike delene av organisasjonen og håndtere eventuelle interessekonflikter. De befinner seg videre i et spenningsfelt mellom administrativt ansatte og vitenskapelig ansatte samtidig som de utfører en rekke arbeidsoppgaver som hverken kan sies å være av rent administrativt eller rent vitenskapelig art. Det kan se ut til at funksjonen som bindeledd er viktig for instituttene, og organisasjonen som sådan. Kontinuitetskapere handler om at kontorsjefene ofte har en lengre tidshorisont enn instituttlederne, og at de ofte sitter på informasjon om tidligere vedtak og avgjørelser som er en fordel for instituttet å benytte seg av. Denne historiske kompetansen ser i flere sammenhenger ut til å fungere som beslutningsgrunnlag, idet at man etterstreber likebehandling samt å forhindre at det blir tatt avgjørelser som fører til framtidige utfordringer. Det at kontorsjefene har funksjon som kontinuitetsskapere ser ut til å utgjøre en fordel for instituttene. Spesialiserte generalister dreier seg blant annet om at kontorsjefene fungerer som alt-mulig-personer. Deres arbeidsoppgaver spenner vidt, samtidig som mange uavklarte oppgaver ofte havner hos dem. Kontorsjefene opplever at det er lite definert hva som skal være deres arbeidsoppgaver og det kan virke som det eksisterer en rekke forventninger ved instituttene til at kontorsjefene er personer som kan involveres i det meste. Det at kontorsjefene fungerer som spesialiserte generalister ser også ut til å ha positiv effekt på instituttene. Samtidig er denne funksjonen en utfordring for kontorsjefene. De må kunne mye om mangt og de kan få vanskeligheter med å prioritere arbeidsoppgavene de hovedsakelig er satt til å gjøre. Substitutter for struktur handler om at kontorsjefene opplever at det er uavklart hva som egentlig er deres arbeidsoppgaver og hva som ikke er det. På den ene siden medfører dette at kontorsjefene har et handlingsrom til selv å styre arbeidsinnholdet og med det påvirke hvilke roller de skal innta, noe de gir uttrykk for at de setter pris på. Samtidig er kontorsjefene forkjempere for en mer definert rolle. De opplever at de råder forvirring rundt ansvarsdelingen og hvilke forventninger som stilles til dem. Dette ser ut til å resultere i at kontorsjefene ofte blir involvert i en rekke arbeidsoppgaver som ikke ser ut til å «eies» av noen. Struktur kan forstås som å absorbere eller dempe uro i en organisasjon. I et arbeidsliv i konstant forandring kan det se ut til at behovet for struktur er økende. Når regler og rammer er i forandring skapes det et behov for ledelse. Ledelse kan således være et substitutt for struktur. Forskningsdataene indikerer at kontorsjefene håndterer uro som oppstår. Det kan dermed se ut til at den manglende strukturen ved instituttene, og de uklare autoritetslinjene, legitimeres gjennom kontorsjefens tilstedeværelse og virke, og at de på den måten fungerer som substitutter for struktur. Undersøkelsen bygger på intervjuer med 10 kontorsjefer. Videre har ni instituttledere svart på en spørreundersøkelse. Det ble også gjennomført et intervju med universitetsdirektøren. | nob |