Fra tanke til tekst – på hvilken måte, og i hvilken grad bruker museene faghistoriske fremstillinger i arbeidet med å lage utstillinger?

Abstract

En museumsutstilling har som formål å formidle en historie om et sted, en person, en gjenstand eller kanskje litt om alle sammen. Men om man besøker en utstilling uten stor forkunnskap om temaet som skal formidles, så er den besøkende avhengig av tekster for å forstå utstillingens mål og mening. Denne oppgaven vil ta for seg hvordan den historiske fremstillingen i tekstarbeid blir til, ved å ta for seg selve tekstarbeidet, analysere utvalgte tekster og se det ferdige arbeidet mot prosjektarbeidernes opprinnelige mål og visjoner. Det trekkes inn de nasjonale målene og kravene for forskning og formidling i museene, som er publisert i Stortingsmelding nummer 49 (2008-2009). Denne oppgaven ønsker å se om de nasjonale målene oppfylles, ved å studere to separate utstillinger i Vestfoldmuseene Interkommunale Selskap (IKS). Utstillingene tar henholdsvis for seg kvinnehistorien på jernverket Eidsfoss, som i dag er et levende kultursamfunn i nordre Vestfold, og borgerkrigstiden i Tønsberg mellom år 1130 og 1240. I kapitlene som omhandler utstillingene vil ustillingenes tekster, med hovedfokus på den historiske framstillingen, bli sammenliknet med opphavskilden(e). Ved å bruke denne analytiske metoden vil jeg vise hvor mye eller lite tekstforfatteren har benyttet seg av kildenes opprinnelige materile og hvordam tekstforfatterens egen tolkning og fremstilling kommer frem i utstillingsteksten. Etter å ha analysert utstillingene separat, deretter vil jeg foreta en komparativ analyse av utstillingene for å se på forskjeller og ulikheter i fremgangsmåte og resultat. Her vil jeg diskutere utstillingenes endelige historisk framstilling.