Død av overdose, men ukjent for hjelpeapparatet: Hva karakteriserer personer som dør av overdose og ikke har hatt kontakt med hjelpeapparatet?

Abstract

Bakgrunn: Dødelighet blant rusmiddelavhengige ansees som et stort helseproblem i Europa. Den høye dødeligheten skyldes blant annet overdosedødsfall. Norge er et av de landene med høyest antall overdosedødsfall i forhold til folketall. Med bakgrunn i dette ble det i 2009 besluttet at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang av alle overdosedødsfallene i Oslo kommune. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke de som døde av overdoser og ikke hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet, og hva som karakteriserte dem. Dette ved å undersøke sosiodemografiske karakteristika og omstendigheter ved dødsfall. Metode: Dette var en retrospektiv registerundersøkelse av alle overdosedødsfall i Oslo i perioden 2006 til 2008. Avdøde ble identifisert gjennom Statistisk Sentralbyrås Dødsårsaksregister (DÅR). Informasjon om avdøde ble innhentet fra DÅR, obduksjonsrapporter fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) og journalgjennomgang av alle hjelpetiltak i Oslo kommune. Det ble også innhentet informasjon om avdødes resepthistorikk fra Nasjonalt reseptbaserte legemiddelregister. Dette for å bruke reseptuttak som proxy for kontakt med lege. Det ble utført analyser for å finne eventuelle forskjeller mellom de som ikke hadde hatt og de som hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet. Undersøkte variabler var kjønn, alder, bosted, dødsårsak, stoffer påvist i blod, funnsted og reseptuttak. Analysene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater: 17,3 % av de som døde av overdoser i Oslo hadde ikke hatt kontakt med hjelpeapparatet. Flere av dem var menn (90,0 %) og tilreisende til Oslo (60,0%), sammenlignet med de som hadde hatt kontakt. De ble også oftere funnet død andre steder enn private boliger, og spesielt i offentlige bygninger. Av de som hadde bostedsadresse i Oslo og ikke hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet var flere dødsfall kategorisert som selvmord. 72, 5 % av de som ikke hadde hatt kontakt hadde hentet ut minst en resept i året før dødsfallet, men det var færre sammenlignet med de som hadde hatt kontakt. Konklusjon: De som døde av overdoser i Oslo og ikke har hatt kontakt med hjelpeapparatet kan deles inn i to grupper: tilreisende personer til Oslo og personer med bostedsadresse i Oslo. Det bør være et økende fokus på tilreisende til Oslo, og samarbeid mellom Oslo og hjemstedskommunene. De bosatt i Oslo, som ikke hadde hatt kontakt med hjelpeapparatet, skiller seg fra resten. Mange av disse dødsfallene var forårsaket av selvmord med opioider til medisinsk bruk. Svært mange hadde hentet ut resepter, som viser at de faktisk hadde hatt kontakt med fastlege eller annen lege. Vi ser at fastlegene et godt intervensjonssted i forhold til dem som ikke har kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, og fastlegen rolle i det overdoseforebyggende arbeidet bør økes.