Nasjonalt tilsyn i private grunnskoler

Abstract

Gjennom tilsyn blir skolene kontrollerte på om skolens virksomhet drives i tråd med gjeldende lov- og regelverk. Det å se på hvordan tilsyn oppleves og hvordan tilsyn eventuelt kan påvirke driften av skolene, kan være nyttig for å videreutvikle både skole og tilsyn. I dette mastergradsprosjektet har jeg sett på nasjonalt tilsyn i private grunnskoler. Formålet med undersøkelsen har vært å gjøre rede for rektors opplevelser av det nasjonale tilsynet i private skoler og drøfte tilsynets betydning for de private skolene og hvordan deres egenart ivaretas i spenningsfeltet mellom offentlig styring og lokal handlingsfrihet. For å svare på dette, har jeg valgt en fenomenologisk innfallsvinkel, der jeg har brukt semistrukturerte intervju som metode for innsamling av data. Jeg har intervjuet fire rektorer som arbeider i private grunnskoler med ulik profil. Som grunnlag for analysen, har jeg tatt utgangspunkt i teori om styring, med hovedvekt på en modell som tar for seg spenningsfeltet mellom sentralisert og desentralisert styring, ansvar og administrasjon, og spenningsforholdet mellom politisk og profesjonell makt. I oppgaven presenterer jeg rektorenes opplevelser av 1) det nasjonale tilsynet og samarbeidet med ulike aktører i den offentlige forvaltningen i tilknytning til tilsynet, 2) det nasjonale tilsynets betydning for de private skolenes legitimitet og drift, og 3) det nasjonale tilsynets påvirkning når det kommer til de private skolenes mulighet for å dyrke og videreutvikle den enkelte skoles egenart. Analysen viser at det er et spenningsforhold mellom sentralisert og desentralisert ansvar, som peker i retning av en relativ sterk sentralisert styring. Den viser også at det foreligger spenninger mellom det politiske og det profesjonelle nivået, og at de nasjonale myndigheter har en dominerende rolle overfor de private skolene. Rektorene opplever at myndighetene bruker både juridiske, økonomiske og informative/ ideologiske styringsvirkemidler og at styringsvirkemidlene blir brukt både direkte og indirekte. De private skolene er avhengige av sitt omdømme og det å ha legitimitet. De må uavhengig av lovverk, tilsyn eller annen kontroll fra myndighetene, ha en bred aksept fra det sosiale systemet skolen operer i. For at de private skolene skal kunne framstå som et konkurransedyktig og reelt alternativ til den offentlige skolen, er de avhengige av profesjonell autonomi for å ivareta og videreutvikle den enkelte skoles egenart.