Krigens krav og krigens rett Krigens folkerett og militæretikk blant norske offiserer og jurister 1880–1900

Abstract

Tidligere forskning har vist at Norge i 1900 viste uvilje mot å akseptere internasjonale traktater som kunne begrense Norges bruk av krigføringsmidler og krigføringsmetoder under en selvforsvarskrig. Perioden 1850–1914 har blitt omtalt som den formative perioden for krigens folkerett og Internasjonal Humanitær Rett. I denne perioden ble en rekke av krigens, offiserens og de stridendes prinsipper, normer, skikker og sedvane kodifisert og traktatfestet. Den norske fredstradisjonen hadde sin spede begynnelse i midten av denne perioden. Og ved utgangen av 1800-tallet var ideene om nøytralitet og voldgift godt etablert blant stortingspolitikere, akademikere og jurister. Kan uviljen ha vært basert på fagmilitære eller militæretiske grunner? Denne oppgaven belyser holdninger til, og kunnskaper om, krigens folkerett blant norske offiser og jurister og stortingspolitikere i 1880–1900.