''Mangelen paa Husrum her i Byen...'': En sosialhistorisk undersøkelse av arbeidernes boligsituasjon i Sarpsborg under industrialiseringen 1890-1910

Abstract

Oppgaven belyser arbeidernes boligsituasjon i Sarpsborg og hvilke innvirkninger industrialiseringen hadde i perioden 1890-1910. Industrieventyret startet for alvor i 1889 med The Kellner Partingtons overtakelse av Borregaard. Omfattende industrireising førte til nye arbeidsplasser, som igjen førte til en betydelig tilflytting av arbeidsfolk. Tilflyttingen resulterte i at innbyggertallet ble mangedoblet, både i byen og forstedene. I perioden 1890-1910 ble det bygget 562 hus innenfor bygrensen. Det var over dobbelt så mange som i perioden 1840-1890. Hvilken rolle spilte bedriftene i boligbyggingen? Hadde arbeiderne muligheter til å bygge sine egne hjem, eventuelt hvor vanlig var dette? Bygningsrestriksjonene var lenge begrensede, men enkelte innstramminger som bl.a. innføring av delvis murtvang, ble foretatt i 1899 og 1904. Sarpsborg kan karakteriseres som en trehusby gjennom hele perioden, bestående av småhus og mindre leiegårder. Murbygninger ble imidlertid vanligere etter at murtvangen ble innført. Videre belyser oppgaven ulike utfordringer som fulgte industrialiseringen. Bolignøden var periodevis sterk og undersøkelser viser at trangboddheten økte etter 1890. Fabrikkenes utslipp førte til at vannet i Glomma ble forurenset. For de som bodde nedenfor fossen kunne vannet ikke lenger brukes til dagligdagse gjøremål. Arbeiderne opplevde imidlertid at boligforholdene på mange områder ble bedret. Arbeiderfamiliene disponerte både flere og større værelser enn i sagbrukstiden. I 1910 var omtrent alle byens leiligheter utstyrt med eget kjøkken, mot bare litt over halvparten i 1890.