Har finansielle insentiver bedret kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten?

Abstract

Bakgrunn: Finansielle insentiver til kvalitetsforbedringer (P4P) har blitt en populær tilnærming for å øke både kvalitet og effektivitet i helsetjenester. Til tross for populariteten, er evidensen om effektene av P4P blandet. Usikkerheten rundt hvordan en P4P-modell bør se ut gjenspeiles i de mange (ulike) P4P-modellene introdusert det siste tiåret. Som del av en bredere nasjonal satsing på kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid ble det i forbindelse med ett av satsningsområdene utviklet en nasjonal forsøksordning med Kvalitetsbasert finansiering (KBF) i den norske spesialisthelsetjenesten. KBF er utviklet på bakgrunn av internasjonale erfaringer med P4P, og ble innført i den norske spesialisthelsetjenesten 1. januar 2014. Formål: Formålet med denne studien er å evaluere de finansielle insentivene i KBF, og prøveordningens effekter på kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten. Metode: For å undersøke effekten av de finansielle insentivene i KBF, er det nødvendig å studere kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten før- og etter- innføringen av prøveordningen. Dette er gjort ved hjelp av en trendanalyse. Videre er størrelsen til kvalitetsforandringene undersøkt ved hjelp av en prosentanalyse. Begge analysene består av alle de tilgjengelige dataene om kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten per 1. januar 2016, og er utført per kvalitetsindikator og helseregion. Kontrollgruppen består av umålte- (ikke insentiv-baserte) aktiviteter. Resultater: Trendanalysen indikerer at det har vært en positiv endring i kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten siden innføringen av den kvalitetsbaserte finansieringen. Kvalitetsutviklingen blant indikatorene i kontrollgruppen er imidlertid hovedsakelig negativ. Dette tyder på uønsket adferd gjennom økt fokus på målte- fremfor umålte-aktiviteter. Prosentanalysen tydeliggjør at det er store forskjeller i kvalitetsutviklingen blant de ulike indikatorkategoriene. Både for resultatindikatorene og indikatorene for pasientopplevelser er kvaliteten relativt lik i begge perioder (før- og etter innføringen av KBF). Når det gjelder prosessindikatorene er det imidlertid store forskjeller i kvaliteten før og etter innføringen av prøveordningen. Konklusjon: Kvaliteten i den norske spesialisthelsetjenesten har hatt en positiv utvikling de siste 6 årene. Innføringen av KBF ser ut til å ha akselerert denne trenden for de målte aktivitetene i prøveordningen. For aktivitetene utenfor prøveordningen ser det imidlertid ut til at kvaliteten har blitt dårligere. Det stilles spørsmål om de observerte endringene i denne studien er på grunn av de finansielle insentivene i KBF, eller om det kan være andre årsaker til kvalitetsforbedringene.