Ny skole - Utdaterte lærere? Den lange veien frem til lærerutdanningsloven fra 1973

Abstract

Denne masteroppgaven beskriver forarbeidene i den lange prosessen frem til lov om lærerutdanning som ble vedtatt i 1973. I forbindelse med innføringen av 9-årig grunnskole, måtte pugg og oppramsing vike for arbeidsskoleprinsippet. Elevene skulle ved hjelp av indre driv, som alle unge hadde, tilegne seg kunnskap gjennom gruppe- og prosjektarbeider. Det var denne typen skole den nye lærerutdanningsloven skulle legges opp etter. Gjennom Lov om forsøk i skolen fra 1954, ble Forsøksrådet for skoleverket opprettet for å drive pedagogiske forsøk i hele skoleverket. Forsøksrådet var underlagt departementet og dets medlemmer ble utpekt av statsråden. Til hjelp for departementet i saker som angikk lærerutdanningen, ble Lærerutdanningsrådet opprettet i 1961. Også medlemmene i dette rådet ble valgt av statsråden. Begge disse sakkyndige rådene ble dermed fylt av høyt pedagogisk-teoretisk utdannede medlemmer, håndplukket av Birger Bergersen og Helge Sivertsen, begge fra Arbeiderpartiet. Bruken av sakkyndige råd, med de mandater de hadde, førte til at Stortinget i stor grad stod utenfor når det gjaldt utformingen av skoleverket. Medlemmene i rådene bestod av en høy andel pedagoger med tilhold til venstresiden i politikken. Nære bånd mellom statsråd og Lærerutdanningsrådet førte også til at departementet i noen tilfeller stod utenfor i skolepolitiske saker. Lærerutdanningsloven ble utformet av Lærerutdanningsrådet, istedenfor en offentlig nedsatt lovkomité. I prosessen utspiller det seg en politisk dragkamp hvor det stod om balansen mellom fagkunnskap og pedagogikk i lærerutdanningen, dens struktur og innhold.