Gravfelt, bosetningsområde og kokegropfelt fra romertid til vikingtid, Klepland, 73/1, 2, 3 m.fl., Søgne kommune, Vest-Agder

Abstract

Undersøkelsene på Klepland ble utført i løpet av ti uker fra 31. august - 11.november 2009, i forbindelse med utvidelse av E39. Under den arkeologiske undersøkelsen ble det avdekket i alt rester etter 18 gravminner, to kokegropsfelt og minst to langhus med flere faser samt en 4-stolpers bygning. Begge de to definerte langhusene kan C-14 dateres til siste del av yngre romertid/ tidlig folkevandringstid. Husene har imidlertid vært bygget om/ reparert, og særlig synes husområde III å ha vært gjenstand for en større ombygging i løpet av husets brukstid. Enkelte strukturer i husene ga dateringer tilbake til eldre romertid, og det er mulig at et eller begge hus opprinnelig ble oppført da. To avdekkede kokegropfelt, ett i nær tilknytning til de to husene, og ett i nordøstre del av feltet, kunne begge tidfestes til eldre romertid på grunnlag av enkeltstående C-14 dateringer. Dateringen av kokegropfeltene sammenfaller slik med de eldste dateringene i de to gårdshusene, og de skal trolig relateres til denne. En rekke dateringer fra senneolitikum – førromersk jernalder tyder på stor aktivitet i området også i disse periodene, muligens med etableringen av en senneolitisk gård i nærområdet. Etableringen av gravfeltet kan ha skjedd i samme periode som de to definerte langhusene, men C14-dateringene fra de ulike anleggene er sprikende, og sammenfaller ikke nødvendigvis med dateringene av gjenstandsmateriale. Flere av gravene kan sikkert dateres til vikingtid, men enkelte av gravene kan være eldre og relateres til romertid/ folkevandringstidsgården. Tre anlegg er tolket som rester etter fjernede langhauger, men har også paralleller til tidligere undersøkte konstruksjoner som er tolket som dødehus og/ eller kulthus. Gravene på Kleplandssletta viste et vidt sosialt spekter, med graver som inneholdt kun få og lite verdifulle gravgaver, til graver med bevarte våpen av høy kvalitet og importert belteutstyr. Minst én av gravene må betegnes som en kammergrav. Flere av gravanleggene omfattet dessuten andre typer aktivitetsspor og konstruksjonsrester. Slike levninger er sjeldent dokumentert, og gir et verdifullt innblikk i jernalderens gravskikk.

Prosjektleder: Zanette T. Glørstad