Retten til utdanning under Grunnlovens § 109: Rettens møte med elever som har lav sosioøkonomisk bakgrunn fra Bydel Alna.

Abstract

Denne masteroppgavens tema er hvordan utdannelsesrettens tre første linjer Grl. § 109 virker på elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn fra Bydel Alna. Retten til utdanning har blitt lovfestet i Grunnloven (Grl) § 109 i den høyeste rettskilden i Norge. I 2014 ble Grl. § 109 vedtatt sammen med en rekke andre menneskerettigheter for å presisere viktigheten av menneskerettigheter. Utdanningsrettigheten ble lovfestet fordi det er en viktig menneskerettighet. I tillegg til at den har en dobbel rolle: den kan hjelpe enkeltmenneske med å forbedre sin livssituasjon, og det styrker muligheten for at vedkommende blir en aktiv samfunnsdeltaker. Oppgaven tar utgangspunkt i: «Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner…» Alle elever i Norge har formelt like utdanningsmuligheter, men det er en forskjell. Det er forskjell på utdanningsnivået i bydelene, samt at det er konkrete bydeler som skårer lavere på nasjonalprøver. Det er konkrete bydeler i Oslo som er rammet av dette. Bydel Alna er en slik bydel, i tillegg til at den har en rekke levekårsutfordringer. Til tross for at alle i den bydelen har krav på samme utdanningsrettigheter. Lovteksten blir satt på prøve, fordi det kreves at den skal regulere mellommenneskelige forhold, og det viser seg at det ikke er så lett. Med dette utgangspunktet søker oppgaven å kartlegge det sosiale landskapet som utdannelsesloven er i. For å besvare masteroppgavens problemstilling, er det behov for en redegjørelse av innholdet av utdannelsesretten, målsettingen med loven og hvordan loven virker i praksis på elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Et av de viktige spørsmålene som stilles er om utdannelsesretten har en effektiv virkning på elever som har lav sosioøkonomisk bakgrunn fra Bydel Alna. For å klare å besvare dette har jeg først gått gjennom lovverket og undersøkt innholdet samt målsettingen. I etterkant har jeg sett på teorier om hvordan lover virker på grupper med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Deretter har jeg diskutert hva som inngår i sosioøkonomisk bakgrunn, og om beboerne i Bydel Alna kan bli betraktet som en gruppe med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Funnene blir diskutert i lys av rettssosiologisk teori om hvordan et lovverk virker i praksis. Den har fokus på Mathiesen og Auberts forståelse av rettens virkning i samfunnet. Et supplerende teoretisk perspektiv tar utgangspunkt i Bourdieus forståelse av klasseforskjeller. Det legger grunnlaget for diskusjonen rundt lovens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger. Etter å ha fremlagt dette, analyserer og diskuterer jeg hvordan lovverket virker på den utvalgte gruppen, ved å dra inn teoriene og dataene jeg tidligere har fremlagt i oppgaven. Et spørsmål om en lov virker etter sin målsetting er av typisk rettssosiologisk art. Derfor vil rettssosiologiske analyser anvendes for å redegjøre for om målene med loven har blitt nådd Oppgaven vil kunne gi kunnskap om den nåværende situasjonen om hvordan utdannelsesretten virker på elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn fra Bydel Alna. Dens diskusjoner og analyser frembringer tilstandsbilder av den faktiske situasjonen. Dette vil gi en bedre forståelse av virkeligheten.