Abstract
Studien fokuserer på to sentrale prinsipp ved moderne fødselsomsorg og på hvordan disse samlet sett kan representere et dilemma. Det første prinsippet er uttrykt gjennom målsettinger om «demedikalisering» av fødselsomsorgen og ses som en erkjennelse av de utfordringer som følger av en «medikalisert» praksis (Helsedirektoratet 2010). «Medikalisering» av fødselsomsorgen er blant annet definert som «uhensiktsmessig bruk av inngrep, teknologi og/eller helsepersonell i fødselsomsorgen» (Thomson 2000, oversatt i Blix 2010, 55). Begrepet beskriver en praksis der et positivistisk syn på mulighetene i teknisk og medisinsk nyvinning medfører overforbruk og uønskede konsekvenser. Ønsket om å minimere uønskede konsekvenser og uhensiktsmessig bruk av teknologi og intervensjon får således uttrykk som et mål om «demedikalisering». Det andre prinsippet for helsetjenesten generelt og fødselsomsorgen spesielt, er ønsket om mest mulig brukermedvirkning, med faglige og helsepolitiske målsetninger om å skape «pasientens helsetjeneste» (Helse- og omsorgsdepartementet 2015, 11). I denne konteksten kan det oppstå dilemma dersom brukerønsker står i motsetning til den faglige målsetting om å demedikalisere fødselsomsorgen. I studien defineres dette som «den moderne fødselsomsorgs dilemma». For å belyse viktige sider ved et slikt dilemma og ved brukernes medvirkning i egen fødsel er brukernes stemmer de viktigste kildene til kunnskap. Hvordan gjengir kvinner opplevelsen av egne fødsler og egen status som autonom fødende på «mammanettsteder» som «www.babyverden.no»? Kritisk diskursanalyse gir tilgang til fortolkning av tekster gjennom tre analysenivå – tekst, diskursiv praksis og sosial praksis (Fairclough 1995). Analyse av 85 fødselshistorier fra «www.babyverden.no» («Fødselshistorier» 2015) har ført til refleksjoner som har verdi for faglig forståelse av brukermedvirkning og demedikalisert omsorg. Kvinnenes stemmer fra et nettbasert fellesskap der faglige stemmer ikke deltar eller direkte påvirker, har verdifulle bidrag til en fagdiskurs. Studien åpner således for tilbakemeldinger til faglig forståelse og refleksjon fra en ny form for diskurs som foreløpig er gitt liten plass og betydning i fagdiskursen. Diskursen på «www.babyverden.no» er preget av at kvinnene beskriver seg selv i en passiv rolle. Samtidig beskriver kvinnene en distansert relasjon til fødselshjelperen. Situasjonen der fødende kvinner i startfasen av en fødsel henvender seg til fødestedet med anmodning om innleggelse peker seg ut som særskilt interessant, og kvinnene beskriver usikkerhet og maktubalanse i sitt møte med helsehjelpen. Analyse og refleksjon omkring kvinnenes beskrivelser av egen status gir grunn til å stille spørsmål relatert til pasientautonomi i «moderne» fødselsomsorg. Det er store variasjoner i historienes innhold, men uttrykk for den passive og underordnete rollen, samt distanse er gjennomgående trekk ved diskursens språklige praksis. Forståelsen står i sterk kontrast til målsettinger om brukermedvirkning, og kvinnenes stemmer utfordrer således profesjonell praksis og brukermedvirkningsdiskursen. Studien peker på at de formelle målsettinger om brukermedvirkning er tuftet på et sviktende grunnlag som forutsetter rasjonell dialog i en jevn maktbalanse mellom fødende og fødselshjelper. To av fødselsfortellingene fremstår imidlertid som kontraster til de 83 andre. Her vises hvordan en endret sosial praksis representerer en endring i beskrivelse av egen status. Disse to beskrivelsene av planlagte fødsler i hjemmet plasserer den fødende i en aktiv, ledende og autonom posisjon. Forståelsen av kontrastene utfordrer institusjonell praksis til å ta inn elementer fra en hjemmefødsel-kontekst, dersom den fødendes status skal la seg endre i den retning brukermedvirkningsdiskursen foreslår. Uttrykk for erfaringer knyttet til preferanser og holdninger preget av medikalisering eller demedikalisering og herav beskrivelser av «den moderne fødselsomsorgs dilemma», var nærmest fraværende i kvinnenes historier. Studiens diskusjon viser imidlertid hvordan flere kvinner uttrykker et ønske om «normal»/naturlig fødsel kombinert med ønsket om epidural smertelindring. Dette reiser spørsmål ved oppfattelsen av hva som i dag anses som «normal fødsel», og eventuell diskrepans mellom faglig diskurs og mer folkelig diskurs omkring dette forhold. Gjennom analyse og refleksjon peker studien på hvordan en utvidet forståelse av begrepet kanskje ikke nødvendigvis vil true et demedikaliseringsideal? Modifisering av språket med mindre normativ ordbruk omkring «normalt» (og «unormalt») vil sannsynligvis kunne være en del av en tjenlig utvikling av ny og moderne faglig diskurs, en utvikling som vil kunne knytte brukerdiskurs og fagdiskurs nærmere sammen. Historiene reflekterer ikke den forståelse som eksisterer i faglig sammenheng og som publikum møter gjennom presentasjoner i media; et økende ønske og en økende tro på teknikk og medisinens muligheter kombinert med mindre vektlegging av verdien i «det naturlige». Appellen i historiene har andre fokus og dreier seg i liten grad om rasjonelt orienterte konflikter mellom faglige hensyn og brukerpreferanser, men i større grad om relasjoner – eller mangel på slike. Brukerdiskursen fra «www.babyverden.no» utfordrer etablert faglig diskurs på forståelse og bruken av begrepet «normal fødsel». Samtidig utfordres det profesjonelle helsetjenesteapparatet på målsetting, forståelse og bruk av begrepet «brukermedvirkning». Brukerdiskursen utfordrer også jordmorfaget på elementer i den sosial praksis, og dens betydning for brukermedvirkning, samt på hvordan viktige elementer fra en annen sosial praksis (hjemmefødsler) kan gi sentrale bidrag til institusjonell praksis der viktige prinsipp – også i fremtiden – skal la seg kombinere.