Norske mediers omtale av selvmord i 2014 - er den samfunnsnyttig?

Abstract

Bakgrunn: Samfunnsnyttig selvmordsomtale gir i tråd med veileder for omtale av selvmord (Nybø, udatert) informasjon om risikofaktorer, om hvor hjelp kan søkes og formidler håp. En lite sensasjonspreget selvmordsomtale, som i tråd med Pressens Vær Varsom-plakat unngår beskrivelse av selvmordsmetode som kan bidra til en smitteeffekt av nye selvmordshandlinger, er samfunnsnyttig. Hensikt: Å undersøke om innholdet av mediers omtale av selvmord i 2014 formidler samfunnsnyttig informasjon om selvmord i henhold til Pressens Vær Varsom-plakat og pressens veileder for omtale av selvmord. Metode: En kvantitativ innholdsanalyse er utført av 542 artikler som omtaler selvmord i 2014 fra et utvalg norske papiraviser. Resultater: Selvmordsomtalene i 2014 er lite sensasjonspreget og beskriver i liten grad selvmordsmetode. Selvmordsomtalene bruker ingen omskrivninger for selvmord, er flere og bruker mer spalteplass sammenlignet med Lamark et al.s undersøkelse (2007) av selvmordsomtaler av året 2006. Selvmordsomtalene formidler imidlertid lite håp og informasjon om hvor hjelp kan søkes. Konklusjon: Selvmordsomtalene er samfunnsnyttige i tråd med Vær Varsom-plakaten. Journalister oppfordres imidlertid til å formidle mer håp og gi mer konkret informasjon om hjelp i form av telefonnummer og nettsideinformasjon til hjelpeinstanser.

Background: Suicide-related media content that is socially beneficial holds in accordance to the Norwegian media guidelines on suicide reporting (Nybø) information about ways to seek help, risk factors and offers hope. Non-sensational media reporting, which in accordance to the Code of Ethics of the Norwegian Press avoids information about suicide methods which could trigger suicidal behavior, is socially beneficial. Purpose: To study whether suicide-related media content from 2014 is socially beneficial by being in accordance to the Code of Ethics of the Norwegian Press and media guidelines on suicide reporting. Method: A quantitative content analysis was conducted of 542 articles from a selection of Norwegian newspapers from 2014 that mention suicide. Results: Suicide-related reporting in 2014 was not sensational and rarely described suicide methods. It did not contain euphemisms, was more frequent and filled more column space compared to a study on suicide-related reporting from 2006 (Lamark et al., 2007). It was not, however, particularly hopeful, nor provided information about ways to seek help. Conclusion: The suicide-related reporting in 2014 was socially beneficial according to the Code of Ethics of the Norwegian Press. Journalists are however encouraged to provide more information about ways to seek help.