Abstract
Denne masteroppgaven sammenlikner og analyserer fem ulike versjoner av ett og samme musikalske materiale. Igor Stravinsky (1882-1971) skrev balletten Pulcinella i 1920 og basert på den skrev han en instrumental orkestersuite ved samme navn i 1922. Senere lagde han tre duoversjoner av deler av det samme materialet, Suite ‘after themes, fragments and pieces by Giambattista Pergolesi’ for fiolin og klaver i 1925, Suite Italienne for cello og klaver i 1932 og til slutt en Suite Italienne for fiolin og klaver i 1933. Musikken i Pulcinella, og dermed også alle de senere versjonene, bygger på musikalsk materiale fra 1700-tallet skrevet av komponistene Pergolesi, Gallo, Monza, van Wassenaer og Parisotti. Selv om den barokke musikken nærmest fremtrer i sin originale form med melodi- og basslinjene stort sett bevart i sin helhet, så hører man med en gang at det klinger som Stravinsky. Det overraskende er hvor lite han egentlig endrer og legger til, samtidig som han fjerner uttrykket så langt fra det barokke. Denne oppgaven undersøker hvordan Stravinsky behandler den barokke musikken i Pulcinella og hvilke kompositoriske grep han gjør i sin rekomponering for å skape det umiskjennelige preget på musikken. Videre gjøres en analyse av hvordan han transkriberer dette til de nevnte tre duoversjonene. Sentrale elementer som vil bli drøftet i oppgaven er bruk av lånt musikk i arbeid med nye verk, ulike aspekter rundt transkripsjonsfasen, hvordan idiomatikk kan bedømmes, forholdet til tradisjonen og perspektiver rundt det å blande gammelt og nytt på samme tid.
This master thesis is a comparative analysis of five different versions of the same musical material. In 1920 Igor Stravinsky composed the Pulcinella ballet. Based on this he wrote the instrumental Pulcinella Suite in 1922. Later he made three versions for duos, Suite ‘after themes, fragments and pieces by Giambattista Pergolesi’ for violin and piano in 1925, Suite Italienne for cello and piano in 1932 and then Suite Italienne for violin and piano in 1933. Pulcinella is based on pieces from the 16th century written by the composers Pergolesi, Gallo, Monza, van Wassenaer and Parisotti. Although the melodies and bass lines from the baroque music remains mostly unaltered, the uniqueness of Stravinsky is strongly prominent. Taking into consideration that the music has moved far away from the baroque expression, surprisingly few elements have been added or changed. This paper examines how Stravinsky uses the music from the 16th century in Pulcinella, and what compositional devices he employs to make this recomposition sound like his own. Further, it will analyze how he transcribes Pulcinella into the three duos. Important aspects that will be discussed are questions concerning borrowing existing music in working with new pieces, choices related to the transcription process, how we can judge whether a piece is idiomatic or not, our relation to the tradition, and the effect of combining old and new at the same time.