Abstract
Sammendrag Hovedformålet med denne studien var å undersøke hva forskningslitteraturen sier om det empiriske grunnlaget for å benytte teori om mentaliseringsevne i forståelsen av og arbeidet med menn som utøver vold mot kvinnelig partner. Det gis en grundig presentasjon av individfokusert voldsteori, tilknytningsteori og teori om mentaliseringsevne. Systematiske webbaserte litteratursøk ble gjennomført i seks ulike databaser og funnene der ble drøftet opp mot tilknytningsteori og teori om mentaliseringsevne. Mentaliseringsbegrepet er i liten grad benyttet i forskning på partnervold. Jeg har derfor valgt å dekonstruere begrepet mentalisering og sammenlikne begrepsinnholdet med begreper brukt i psykologisk teori og forskning om partnervold. Jeg har særlig fokusert på hva litteraturen sier om sammenheng mellom tilknytningsstil og personlighetsutvikling relatert til partnervold, og hvordan tidlige tilknytningsmønstre påvirker interpersonlig samspill i voksenalder, særlig i relasjon til romantisk partner. Litteraturen jeg har gjennomgått i denne studien viser en klar sammenheng mellom tidlige samspillserfaringer med tilknytningspersoner og utvikling av barnets limbiske system og prefrontale cortex. Utvikling av disse hjerneområdene er en forutsetning for utvikling av evne til emosjonell regulering og perspektivtaking, som igjen er grunnlaget for utvikling av god mentaliseringsevne. De tidlige samspillserfaringene danner også grunnlaget for utvikling av indre arbeidsmodeller og hvorvidt det dannes trygge eller utrygge tilknytningsmønstre i barndommen. De etablerte tilknytningsmønstrene ser ut til å være relativt stabile over tid, og tidlig tilknytningsstil samsvarer i stor grad med tilknytningsstil til romantisk partner i voksenalder. De inkluderte studiene tyder på at det er en sammenheng mellom tilknytningsstil, personlighetstrekk og utøvelse av partnervold. Et annet viktig mål for studien var å drøfte hvilken betydning en mentaliseringsbasert forståelse kan få for de behandlingstiltak og psykososiale intervensjoner som tilbys voldsutøver. Forskningslitteraturen viser at det er store forskjeller mellom behandlingen som tilbys i Norge og i Nord-Amerika, dette gjelder både frivillighetsaspektet og metodikk. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) ble opprinnelig utviklet for mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse for å hjelpe dem med deres interpersonlige vansker, og behandlingsstudier av denne metodikken viser generelt god effekt. I denne studien har jeg pekt på at menn som utøver vold mot kvinnelig partner har mange av de samme utfordringene som MBT-tilnærmingen har vist god effekt i forhold til. Funnene indikerer at en mentaliseringsbasert forståelse av voldsutøver er meningsfull. På tross av at mentaliseringsbegrepet i liten grad er benyttet i voldsforskningslitteraturen, beskrives fenomenet og de psykologiske mekanismene i tilstrekkelig grad ved bruk av annen terminologi til at denne forståelsen synes å være et nyttig verktøy. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) og mentaliseringsbasert tilnærming synes å kunne utgjøre et verdifullt supplement til nåværende behandlingstilbud, både når det gjelder individual- og gruppeterapi, samt øvrige psykososiale intervensjoner. Studien konkluderer med at det anbefales økt bruk av mentaliseringsbasert terapi og -tilnærming i arbeid med menn som utøver vold mot kvinnelig partner.
Abstract The first aim of this study was to explore the scientific literature on violence to see whether there are empirical and theoretical grounds to look at men s violence towards female partners through the lenses of mentalization theory. Systematic searches have been conducted in six different databases. The results from these searches were discussed in relation to attachment theory and mentalization theory. A thorough presentation of individual focused theory of violence, attachment theory and mentalization theory has been given. A second aim of this study was to discuss what the implications of such findings could be, in regard to treatment of violent offenders; treatment also including psychosocial interventions. The findings indicated that a mentalization based understanding of male perpetrators is meaningful. Despite the concept of mentalization not being widely used in the scientific literature on violence, the phenomenon and the psychological mechanisms involved are sufficiently described by the use of other concepts for it to be a meaningful tool in treatment for this group of men. Mentalization Based Therapy (MBT) and Mentalization Based Approach can make a valuable supplement to current offender treatment programs, both regarding individual- and group therapy, as well as other psychosocial interventions. The study concludes with recommending increased use of Mentalization Based Therapy and -Approach in the work with men violent towards female partners.