| dc.description.abstract | Denne oppgavens målsetning var å undersøke den subjektive erfaringen til deltakerne i en psykoedukativ gruppekomponent i et mentaliseringsbasert terapiprogram (MBT). Den psykoedukative gruppeterapien er en integrert del av MBT-programmet, og har som formål å hjelpe pasienten til å bedre kunne nyttiggjøre seg terapien videre i programmet (Karterud & Bateman, 2011). Studiens hovedproblemstilling var ”Hvilke erfaringer har pasienter selv med å delta i en psykoedukativ gruppe, i begynnelsen av et poliklinisk MBT-program for borderline personlighetsforstyrrelse?”. Dette har ikke blitt utforsket tidligere. Arbeidet er basert på et selvstendig forskningsprosjekt, basert på en idé jeg selv utviklet, og det er jeg som har stått for både design av intervjuguide, datainnsamling, transkripsjon av materialet og analyser. Prosjektleder og faglig ansvarlig har vært Elfrida Hartveit Kvarstein. Studiens metode er primært inspirert av IPA (Smith, Flowers & Larkin, 2009), en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming, men tilpasset mitt formål med perspektiver fra annen metodelitteratur (særlig Haavind, 2000; Kvale & Brinkmann, 2009 og Malterud, 1996). Studiens design var en kvalitativ intervjuundersøkelse, med 12 individuelle, semi-strukturerte dybdeintervjuer. Utvalget bestod av pasienter som hadde vært deltakere i, og avsluttet løpet i, en psykoedukativ gruppe, i løpet av det siste året før datainnsamlingstidspunktet, og var på intervjutidspunktet fremdeles pasienter i MBT-programmet. Dataanalysen kan presenteres som et arbeid i to hovedrunder (jf. Haavind, 2000): I runde 1 ble det gjort en åpen, induktiv analyse av hele materialet, med det brede forskningsspørsmålet om pasientenes erfaring. I runde 2, basert på en refleksjon rundt resultatene fra den første analyserunden, ble et smalere fokus for analysen definert, og det ble gjort en ny analyserunde med følgende to forskningsspørsmål: 1) På hvilken måte beskriver pasientene å få utbytte av å delta i den psykoedukative gruppen i et MBT-program, i sitt liv og i sin bedringsprosess? og 2) Hva kan være utfordringer for å få utbytte? Resultatene fra analysen kan oppsummeres under fem hovedtemaer: 1) Fordeler ved å være i en gruppe, 2) En ny selvforståelse, 3) Verktøy for å kunne jobbe med seg selv, 4) Et godt grunnlag for terapien videre og 5) Utfordringer for å få utbytte. Studien indikerer at den psykoedukative gruppen kan oppleves som en verdifull behandlingskomponent av deltakerne, og at den både kan gi et terapeutisk utbytte i seg selv, og være med på å fasilitere og styrke behandlingen videre i MBT-programmet. Samlet taler resultatene for relevansen av av å ha den psykoedukative gruppen som et element i MBT-programmet, og for psykoedukasjon som intervensjon mer generelt for denne pasientgruppen. | nob |