| dc.description.abstract | I forbindelse med oppføring av garasje på eiendommen Lunaveien 5 i boligområdet Geminifeltet mellom Kjellberg og Virik i Sandefjord blei det sommeren 2009 gjennomført en arkeologisk utgraving av ei gravrøys. Prosjektet er et s.k. ”mindre, privat tiltak”, og kostnadene blei dekka av offentlige midler fra Riksantikvaren. Røysa har en dominerende beliggenhet på toppen av et nord-sør-gående høydedrag, med godt utsyn over dagens dyrka mark mot bl.a. Virik og Virik skole. På samme høydedrag har det trolig opprinnelig vært flere gravrøyser, og på en parallell grunnfjellrygg på andre sida av Lunaveien fins fortsatt rester av et gravfelt med fire bevarte røyser. I den samme røysa som omtales i denne rapporten blei det i 1893 foretatt en utgraving leda av kjøpmannen Karl Fr. Bugaard. Han fant bl.a. to gullringer, rester av et enegga sverd, spyd og lanse av jern, deler av skjoldbule med bronsedetaljer, en mengde skår fra et stort, dekorert leirkar av s.k. jysk type, samt del av en fibula av bronse med dekor av sølvtråd. I tillegg fant han en rakekniv og en stor fiskekrok av bronse. De førstnevnte gjenstandene kan typologisk dateres til eldre romertid, mens rakekniven og fiskekroken er fra bronsealder periode IV. Ett av de innsamla skåra av keramikk skiller seg ut, og kan muligens være rest av et kar fra gravrøysas bronsealderfase. Gravrøysa er i seinere tid blitt utsatt for betydelige forstyrrelser, bl.a. er store mengder masser blitt påført. Med gravemaskin blei disse fjerna, og røysas konstruksjonsdetaljer blei avdekka. Den bevarte delen av røysa var ca 15x18 m stor. Bugaard nevner i sin beskrivelse at den hadde kantkjede, men sikre rester etter denne var ikke bevart på undersøkelsestidspunktet. Derimot blei det observert fire eller fem konsentriske sirkler av større steiner rundt et rundt kammer på ca 5,5-6 m i diameter sentralt i røysa, avgrensa av større, liggende heller. I røysas ytterkant fantes også biter av hvit kvarts. Det sentrale kammeret inneholdt tynne lag av sand og grus på berg, og blei gravd ut i to lag i et rutenett. Undersøkelsen ga funn av bl.a. deler av skjoldbule og skjoldhåndtakbeslag av jern/bronse, del av bronsefibula, perler av rav, glass og keramikk, en mulig pilspiss, skår av dekorert keramikk og til sammen ca 900g sterkt fragmenterte, brente bein. Beina kan stamme fra to individer. Den dekorerte keramikken er av samme type som Bugaard fant, og må stamme fra samme kar. Nål og nålespiral av bronse er fra den samme sølvdekorerte bronsefibulaen som blei innlevert av Bugaard i 1893. Disse funna bekrefter hypotesen om at den undersøkte og i denne rapporten beskrevne gravrøysa er den samme som den Bugaard undersøkte. Inventaret framstår som rikt, og vesentlige deler kan dateres typlogisk til eldre romertids periode B2. Til denne fasen skal trolig regnes et fullt våpensett (skjold, spyd, lanse og sverd), draktutstyr, smykker, samt trolig to ulike kar av keramikk. Perler av glass og rav kan imidlertid være noe yngre, og kanskje sammenfalle med en 14C-datering til yngre romertid. Dette kan støttes av at beinfragmentene ser ut til å stamme fra to ulike individer. Det blei ikke gjort sikre bronsealderfunn. Enkelte biter flateretusjerte flint kan være rester av en mulig primærgrav fra seinneolitikum, noe som kan støttes av en trekulldatering, men det kan ikke utelukkes at deler av flintmaterialet kan være fra bronsealder. Funn av bl.a. (økserelaterte?) bergartsavslag kan være spor etter en strandbundet, sannsynlig boplass på stedet i nøstvettid, ca 5000 f.Kr. Trekulldateringene spriker vesentlig, men gravgodset lar seg likevel datere presist på typologisk grunnlag.
Prosjektleder: Jes Martens | en_US |