Adgangen til å endre inngått kontrakt etter regelverket om offentlige anskaffelser

Abstract

Avtalefrihet er et grunnleggende prinsipp i norsk kontraktsrett. Partene i en avtale har med dette blant annet adgang til å endre avtalens innhold etter inngåelse. Når det gjelder kontrakter inngått etter regelverket om offentlige anskaffelser, er retten til å foreta endring imidlertid begrenset. Regelverket oppstiller en begrensning i oppdragsgivers autonomi, sammenlignet med hva som er tilfellet i andre kommersielle, avtalerettslige forhold. Den begrensede endringsadgangen er et utslag av og uttrykk for de grunnleggende prinsippene som gjelder på anskaffelsesrettens område. På bakgrunn av prinsippene har man utledet en regel om at det er ikke tillatt å foreta vesentlige endringer i kontrakt inngått etter regelverket. Dersom det foretas en slik endring er det i realiteten inngått en ny kontrakt. Denne kontrakten skulle ha vært gjenstand for en selvstendig konkurranse. Regelen er omtalt som «læren om vesentlige endringer» og er basert på praksis fra EU-domstolen. Oppgavens tema er aktuelt da endringsadgangen ble lovfestet ved direktiv 2014/14/EU vedtatt 26. februar 2014. Direktivets artikkel 72 regulerer endringsadgangen. Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet har i anledning overnevnte direktiv utarbeidet et høringsnotat med forslag om ny forskrift om offentlige anskaffelser. Endringsadgangen forskriftsfestes i §§ 23-1 – 23-3 i forslaget. Hvorvidt endringsadgangen etter gjeldende rett vil forandres og forenkles ved direktivet og gjennomføringen av dette i ny forskrift om offentlige anskaffelser, er tema for denne oppgaven.