Medisinstudenters intensjon om å tematisere seksualitet i behandlingsrommet

Abstract

Sammendrag Forfatter: Nantje Fischer Tittel: Medisinstudenters intensjon om å tematisere seksualitet i behandlingsrommet Veileder: Bente Træen Bakgrunn: Menneskers helsetilstand og seksualliv er tett sammenvevd og begge kan virke på hverandre i negativ eller positiv retning. Tidligere forskning viser at mange leger unngår å tematisere seksuell helse i behandlingsrommet. En gjennomgang av forskningslitteraturen tyder på at det ikke foreligger noe forskning på hvordan Norges medisinstudenter er rustet til å adressere seksuelle temaer i pasientkonsultasjoner. Det overordnede formålet i den foreliggende studien var derfor å undersøke medisinstudentenes intensjon om å tematisere seksualitet, og hvilke forhold dette har sammenheng med. Videre ble det undersøkt hvilke barrierer medisinstudentene forventer kan stå i veien for å kunne innhente seksuell anamnese. Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt der det ble samlet inn data av profesjonsstudenter i medisin ved Universitet i Tromsø, Universitet i Trondheim og Universitet i Bergen. Til sammen svarte 411 medisinstudenter på spørreskjema. For å undersøke sammenhengen mellom intensjon om å tematisere seksualitet og sosiodemografisk bakgrunn, holdninger til å snakke med pasienter om sex, mestringstro relatert til å snakke om seksualitet og kompetanse om seksuelle problemer, ble det gjennomført multippel hierarkisk regresjonsanalyse. T-tester ble brukt for å teste om det var signifikante gruppeforskjeller i medisinstudenters forventede barrierer mot å innhente seksuell anamnese. Resultater: Resultatene viste at sosiodemografiske forhold, holdninger, mestringstro og kompetanse ga en god forklaring på intensjon om å tematisere seksualitet i fremtidige pasientkonsultasjoner. Viktigst av disse forholdene for å tematisere seksualitet i fremtidig legepraksis var imidlertid holdningen «Normalisering av seksualitet». Funnene viste at jo lenger medisinstudentene hadde kommet i utdanningsløpet, desto svakere ble intensjonen om å tematisere seksualitet. Medisinstudentene opplevde at de hadde liten faglig kompetanse om seksuelle problemer, i tillegg til liten opplevd mestring i forhold til å tematisere utradisjonelle seksuelle temaer. Både opplevd kompetansenivå og mestringstro hadde en positiv sammenheng med intensjon om å tematisere seksualitet. Konklusjon: Studien tyder på at medisinstudenter i Norge i liten grad er rustet til å tematisere seksualitet i pasientkonsultasjoner. Fremtidige tiltak bør fokusere på å fremme positive holdninger til seksualitet som tema i behandlingen, samt øke medisinstudentenes kunnskap om seksuelle problemer og mestringsevner til å innhente seksuelle anamneser.