Samspill mellom fedre og små barn: En longitudinell studie av dyadiske aspekter ved samspillet mellom fedre og ettåringer og sammenhenger med barnas prososiale atferd to år etter

Abstract

Denne studien bygger på strukturerte observasjoner av samspill mellom norske fedre og ettåringer og har et fokus på dyadiske kvaliteter i samspillet. To dyadiske mål er benyttet i studien. Dyadisk gjensidighet måler grad av felles opplevelse og synkronitet i samspillet, mens felles blikkontakt måler hvor mye av tiden fedrene og barna ser på hverandre. I denne studien undersøkte jeg om det er forskjeller mellom fedre med jenter og fedre med gutter i dyadisk gjensidighet og felles blikkontakt. Jeg ønsket også å undersøke om det var noen sammenheng mellom dyadisk gjensidighet og felles blikkontakt i de strukturerte samspillene mellom fedrene og barna og barnas prososiale atferd i barnehagen to år etter. I tillegg var jeg interessert i å undersøke om det var forskjeller mellom jenter og gutter i sammenhengen mellom dyadisk gjensidighet og felles blikkontakt i de strukturerte samspillene og barnas prososiale atferd to år etter. Samtidig var jeg også interessert i å undersøke om fedrenes depressive symptomer da barnet var ett år påvirket sammenhengen mellom de to dyadiske målene i strukturerte samspill mellom fedrene og barna og prososial atferd to år etter. Funnene viste at fedre og jenter i dette utvalget hadde mer gjensidighet i samspillet enn det fedre og gutter hadde, samtidig var det en tendens til at fedre og jenter så på hverandre samtidig i en større andel av tiden enn det fedre og gutter gjorde, men denne forskjellen var imidlertid ikke signifikant. Til forskjell fra tidligere studier ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom dyadisk gjensidighet og senere prososial atferd. Imidlertid var det en sammenheng mellom felles blikkontakt og senere prososial atferd. Det er ingen indikasjoner i datamaterialet på at det er noen forskjell på jenter og gutter i sammenhengen mellom de dyadiske målene og prososial atferd. Det ble også funnet en signifikant interaksjonseffekt mellom fedrenes depressive symptomer og sammenhengen mellom felles blikkontakt og prososial atferd. Interaksjonseffekten tyder på at felles blikkontakt mellom fedrene og barna har en betydning for barnas senere prososiale atferd for barn av fedre uten depressive symptomer. Betydningen av felles blikkontakt hos barn av fedre med depressive symptomer er imidlertid mer usikkert.