Informantdiskrepans ved rapportering av barns sosiale og emosjonelle fungering

Abstract

Tre spørsmål ble undersøkt: 1) Er det diskrepans mellom foreldre og læreres oppfatning av barns sosiale og emosjonelle fungering ved 18 måneders alder? 2) Er det sammenheng mellom informantdiskrepans i foreldre og læreres rapportering av sosial og emosjonell fungering ved 18 måneders alder og henholdsvis barnas kjønn, mødrenes alder og mødrenes utdanning? 3) Er det sammenheng mellom prenatale stressorer i familien og informantdiskrepans i foreldre og læreres rapportering av barnas sosiale og emosjonelle fungering ved 18 måneders alder? I alt 434 barn deltok i studien som er en del av «Liten i Norge». Barnas foreldre og lærere fylte ut spørreskjemaet «Infant-Toddler Social and Emotional Assessment» om barnas sosiale og emosjonelle fungering. Foreldrene fylte også ut «Parenting Stress Index – Livsstress» som er et spørreskjema om stressorer i familien,. Svarene fra foreldre og lærere ble sammenlignet med blandede effektmodeller med respondenttype som forklaringsvariabel. Korrelasjoner mellom informantene ble regnet ut med Pearsons r. Resultatene viste at det var diskrepans mellom foreldrenes og lærernes vurdering. Foreldrene rapporterte jevnt over høyere skårer på problemsskårene og ferdighetsskårene enn det lærerne gjorde. Det var en sammenheng mellom informantdiskrepans på enkelte delskårer og barnas kjønn og mødrenes alder, men ikke mødrenes utdanning. Det var også en sammenheng mellom antall stressorer i familien og informantdiskrepans på enkelte delskårer. Med tanke på at mønsteret i informantdiskrepans mellom ulike sosioemosjonelle variabler bidrar trolig både kontekstuelle og perseptuelle forskjeller til fenomenet. Det er derfor viktig å bruke flere informanter i forskning.