| dc.description.abstract | Forfatter: Malin Pedersen Kvaale Tittel: Vondt skal med vondt fordrives – en kvalitativ studie av ungdommers beskrivelse av egen selvskading Veileder: Svein Mossige ________________________________________ Forskningsspørsmål: Formålet med studien var å utvide den kvantitative og deskriptive kunnskapen vi har om selvskading, med kvalitativ informasjon om ungdommers beskrivelser av egen selvskading. Gjennom studien ønsket jeg først og fremst å undersøker hvilke temaer ungdommene ønsket å formidle om sin selvskading, og hva disse kunne fortelle oss om selvskading som fenomen. Jeg undersøkte hvorvidt ungdom gav rasjonaliserende beskrivelser av sine handlinger, eller om de tegnet et mer deskriptive bilde, og jeg utforsket hvorvidt ungdommene beskrev negative/skadelige opplevelser som vold eller overgrep, og om ungdommene selv koblet slike erfaringene til selvskadingen. Studien: Studien bygger på data fra UngVold-2015 – en landsdekkende skolebasert spørreundersøkelse med 4531 tredjetrinnslever elever ved 49 ulike skoler i Norge. Datamaterialet bestod av 295 beskrivelser fra et utvalg på 295 forskjellige ungdommer. Tematisk analyse ble benyttet for å analysere datamaterialet og finne gjentakende meningsmønstre på tvers av de ulike beskrivelsene. I tillegg ble dataene kvantifisert og frekvens, prevalens og effektstørrelse beregnet. Resultater: Funnene i studiet er i hovedsak i tråd med litteraturen om selvskading, men bidrar også med nyttig utfyllende informasjon om fenomenet. Studiet gir innblikk i hva ungdom selv ønsker å formidle om egen selvskading. Blant annet viser funnene at ungdommene har klare rasjonaliserende forståelser/forklaringer av årsak og funksjon av selvskadingen, og at de ønsker å formidle disse. Selv om det er mangfold i årsaks- og funksjonsbeskrivelsene er vansker med å regulere følelser, manglende strategier for slik regulering, og selvskading som affektregulering, klart de årsaks- og funksjonsbeskrivelsene flest ungdom beskriver for sin selvskading. Ungdommene beskriver i tillegg livssituasjoner preget av konflikter og vold, som de selv setter i sammenheng med selvskadingen. Også deskriptive og konkrete beskrivelser av selvskadingsmetoden og hvor på kroppen de skadet seg går igjen – en åpenhet som utfordrer tidligere funn om selvskading. Konklusjon: Studiet konkluderer med nødvendigheten av å spørre ungdom om deres forståelse og forklaring av egen selvskading, og at affektreguleringsvansker og mangel på affektreguleringsstrategier er temaer som bør utforskes hos ungdom som selvskader – spesielt der ungdommene ikke oppgir egne forståelser/forklaringer. Studiet konkluderer videre med at livssituasjonen til ungdom som selvskader ofte er preget av konflikt eller vold og at ungdommene selv trekker linjer mellom slike erfaringer og selvskading. Til sist konkluderer studiet med at selvskading i mange tilfeller representerer affektregulering, og at det i behandling av selvskading vil være hensiktsmessig å fokusere på økt toleranse for affekter og mer adekvate strategier for affektregulering. Studiet anbefaler at videre forskning bør fokusere på hvordan å hjelpe ungdom til klare å formidle sin forståelse/forklaring av egen selvskading, og at en mulig vei til en slik utforskning kan være via konkrete metodebeskrivelser. | nor |