Abstract
Både myndigheter og organisasjoner viser tiltagende interesser for hvordan ulike intervensjoner kan fremme miljøatferd. I tillegg til å fremme den relevante atferden som hver enkelt intervensjon er rettet mot, er det et håp om at effektene skal spre seg til andre miljøtiltak også, slik at den første endringen virker som en katalysator. Forskning har riktignok vist at også det motsatte kan forekomme, altså at personer som eksponeres for en miljøintervensjon blir mindre tilbøyelige til å gjennomføre andre miljøtiltak. Dette kalles for negative spredningseffekter. Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt det å lese en fiktiv forskningsnyhet om betydningen av enten enkle eller krevende miljøtiltak kunne gi opphav til spredningseffekter. For å undersøke dette ble det laget spørreskjemaer med tre ulike betingelser: 1) Deltagerne leste en kontrolltekst urelatert til miljø, 2) deltagerne leste om betydningen av enkle miljøtiltak, og 3) deltagerne leste om betydningen av krevende miljøtiltak. Hovedhypotesen var at de som leste om betydningen av enkle miljøtiltak, ville bli mindre tilbøyelige til å gjennomføre krevende miljøtiltak sammenlignet med kontrollgruppen. Denne ble undersøkt gjennom en pilotstudie (n = 346) og en hovedstudie (n = 245). I hovedstudien ble det i tillegg inkludert hypoteser om hvordan grønn identitet og troen på effekt av miljøtiltak henholdsvis modererer og medierer negative spredningseffekter. Resultatene bekreftet hovedhypotesen om en negativ spredningseffekt for de deltagerne som leste om betydningen av enkle miljøtiltak. Hypotesene om modererende og medierende effekter fikk ingen støtte. Med henblikk på ulike etiske doktriner, ser deltagernes svarmønstre ut til å stemme best overens med en markedsetikk. I tråd med nyere forskning på spredningseffekter konkluderes det med at intervensjoner i større grad bør vektlegge krevende tiltak, og at etablering av deskriptive normer er sentralt for å nå kollektiv miljøvennlig atferd.