Sesongvariasjon av kalkflagellater i Oslofjorden

Abstract

Sammendrag Kokkolitoforer, også kalt kalkflagellater, er en viktig gruppe marine planktonalger. Det som kjennetegner denne algegruppen er at de produserer skjell , kalt kokkolitter, på utsiden av cellen som er dannet av kalsiumkarbonatkrystaller (CaCO3), i form av kalsitt. Det finnes grunnleggende to ulike typer kokkolitter – heterokokkolitter og holokokkolitter, samt va-riasjoner av disse. Kokkolitt-typen som produseres er avhengig av livssyklus hos organis-men. I denne studien undersøkte vi vannprøver fra overflaten (1 m), på hver sin side av Drøbaksundet gjennom 11 måneder, fra august 2014 til og med juni 2015. Målet med stu-dien var å kartlegge hvilke kalkflagellatarter som finnes i overflatevannet i Oslofjorden, og å registrere hvordan forekomsten av kalkflagellatene varierer gjennom året, både i antall ar-ter og i tallrikhet. Vi ønsket også å undersøke hvilke forhold som kan forklare en eventuell variasjon i forekomsten av kalkflagellater gjennom året, og hvorvidt det er en forskjell i hy-drografien og forekomsten av kalkflagellater mellom de to stasjonene. I alt ble det observert 11 ulike kalkflagellatarter i vannprøvene fra 1 meter gjennom fra au-gust 2015 til juni 2016. Av disse ble alle elleve artene funnet som heterokokkolitoforer, mens to ble også funnet i holokokkolitofor-stadier, og én art ble observert som kombina-sjonscelle. Mange av artene har tidligere blitt observert i norske farvann, mens observasjo-ner av Syracosphaera halldalii i ikke har blitt funnet i tidligere litteratur for norskekysten. Arten er imidlertid bekreftet å ha blitt observert i vannprøver fra Oslofjorden tidligere (Eik-rem, upubliserte observasjoner). Holokokkolitoforer ble funnet nesten utelukkende i juni. Det var en klar sesongvariasjon i forekomsten av kalkflagellater gjennom året, og både an-tall arter og konsentrasjonen av hver art varierte avhengig av når på året vannprøvene ble tatt. De fleste kalkflagellatartene hadde høyest konsentrasjon om sommeren og om høsten, og lavere konsentrasjon om vinteren og om våren. Artsdiversiteten var høyest om høsten, og relativ lav resten av året. Emiliania huxleyi var den arten som forekom oftest i vannprø-vene (hver måned hele året), som oftest utgjorde hovedandelen av kalkflagellatene (åtte og ni av tolv måneder), og var den eneste arten som nådde oppblomstringskonsentrasjoner. Det var signifikant positiv korrelasjon mellom temperatur i overflaten og totalkonsentra-sjonen av kalkflagellater ved 1 meter, og signifikant positiv korrelasjon mellom lagdeling av vannmassene og totalkonsentrasjonen av kalkflagellater. Det ble ikke målt signifikant kor-relasjon mellom saltholdighet i overflaten og totalforekomsten av kalkflagellater ved 1m. Ved multippel regresjon ga ikke temperatur, saltholdighet og lagdeling signifikant p-verdi, som samlet forklaring på hvorfor det var høy konsentrasjon av kalkflagellater i juni, august og september. Basert på andre studier kan vi imidlertid ganske sikkert si at høy konsentra-sjon trolig skyldes sterk solinnstråling i det øvre vannlaget, i tillegg til lagdeling (over kri-tisk dyp) og tilstrekkelig med essensielle næringsstoffer (men mangel på silikat). Høy tem-peratur også ha noe å si, men det er usikkert om dette er en forklaring, eller en sekundæref-fekt. Det var ikke signifikant forskjell mellom Elle og Ristesund i forekomsten av kalkflagellater (med unntak av Calciosolenia corsellii, og dette må antas å være tilfeldig). Det var heller ikke signifikant forskjell mellom Ristesund og Elle i hydrografiske forhold som saltholdighet, tetthet, temperatur, fluorescens eller siktedyp.

Coccolithophores are an important group among the marine phytoplankton. The characteristic feature among these organisms are scales made of calcium carbonate (CaCO3), calcite. They are produce in two forms: as heterococcoliths and as holococcoliths, or as variations of these. In this study we examined water samples from the surface (1m), at both side of the Drøbak strait 12 times during a year, in the Oslo Fjord, from august 2015 to june 2016. The goal was to study which coccolithophore species that exist in the fjord, and to register how the abundancy and species richness varied during the season. We also wanted to see if there was a difference between the two stations, in hydrography and in abundancy of coccolithophores. In total 11 species of coccolithophores were registered during the year. All eleven were found as heterococcolithophores, two were also found as holococcolithophores, and one species was found as a ombination cell. All of the species had previously been found in the Oslo Fjord, except Syracosphaera halldallii, whih has not been found in the litterature. Holococcolithophores were almost exclusively found in june. It was a clear seasonal variation in the abundancy and speceies richness of coccolithophores during the year. Most species was most abundant during summer and autumn, and was found in lower concentrations during winter and spring. Species richness was highest in the autumn, and relatively low the rest of the year. Emiliania huxleyi was the species which was observed most often (in every sample, every month), and was the only species which reached bloom consentrations. There was a significant positive correlation between temperature in the surface and the abundancy of coccolithophores at 1m, and a positive correlation between stratification and the total abundancy of coccolithophores. There was no significant correlation between salinity in the surface and the abundancy of coccolithophores. Multiple regression, with salinity, temperature and stratification as explanatory variables, did not explain the high abundancy of coccolithophores during summer significantly. All the same, based on other studies, we know that high abundancy is explained by strong irradiance (from the sun), stratification, and enough essential nutrients (but lack of silicate). High temperature may explain high abundancies. There was no significant difference in the abundancy of coccolithophores between the two stations, nor was there a difference in the hydrographic conditions between the two stations.