| dc.description.abstract | I perioden 14.6.-19.8.2011 gjennomførte Kulturhistorisk museum utgravning av seks forhistoriske lokaliteter på Langeid i Bygland kommune i forbindelse med reguleringsplan for ny rv. 9 Krokå-Langeid. Utgravningene viste kort oppsummert bosetningsspor fra steinalder, primært mellommesolitikum, videre sporadiske spor av aktivitet frem til førromersk jernalder, da området synes å ha blitt dyrket opp og man har begynt å anlegge kokegroper. I romertid, og særlig yngre romertid, var det stor aktivitet, særlig i form av kokegroper, men det ble også påvist jernbearbeiding, dyrkingsspor og spor av husdyrhold. Det er sannsynlig at det har ligget en bosetning nær lokalitetene. Disse aktivitetene synes å forsvinne litt inn i folkevandringstid, selv om akkumulasjon av dyrkingslag tyder på fortsatt jordbruk, og det anlegges en grop med ukjent funksjon i merovingertid. I sen vikingtid anlegges et gravfelt med 18-21 flatmarksgraver, mange av dem velutstyrte. Gravfeltet har trolig vært i bruk fra 900-tallet til midt- eller sent 1000-tall. Selv om det ble funnet en rekke bosetningsspor og et gravfelt, ble det ikke funnet hus eller tunanlegg fra de mest aktive periodene, romertid og vikingtid. Dette skyldes trolig at boligene har vært andre steder i Langeidgrenda.
Det ble utført 45 vedartbestemmelser og 38 radiologiske dateringer på kull i etterkant av utgravningene. Videre ble 36 makrofossilprøver og én pollenserie à fem prøver analysert, det ble utført to jordmikromorfologianalyser. Det ble gjennomført osteologisk analyse på alt beinmaterialet, fra til sammen 19 anlegg, hvorav tre var kremasjonsbegravelser. Bein fra kremasjonene har blitt radiologisk datert. Fem slaggfragmenter og 8 fragmenter ovnsforing gjennomgikk metallurgisk anaylse.
Id 136683 inneholdt to kokegroper og ardspor, med to radiologiske dateringer til førromersk jernalder, samt kultur- eller dyrkningslag og groper og mulige stolpehull, uten system.
Id 136684 var en kokegroplokalitet, ispedd enkelte groper og stolpehull. Tre kokegroper ble radiologisk datert til yngre romertid. Det ble gjort sporadiske funn av slagg.
Id 136686 inneholdt et flatmarksgravfelt med inntil 21 graver, hvorav drøyt halvparten med sikkerhet kan plasserers i sen vikingtid, basert på gjenstandsfunn. Videre fremkom en fotgrøft av ukjent alder, kokegroper, hvorav tre ble radiologisk datert til romertid, dyrkningslag og ardspor radiologisk datert mellom eldre romertid og frem til middelalder, samt spredte groper og stolpehull. Gravfeltet inneholdt fire doble gravlegginger, resten var trolig enkeltgraver. Det ble funnet tre kremasjoner, de øvrige gravleggingene har trolig vært inhumasjoner. Det ble identifisert noe flere mannsgraver (10-12) enn kvinnegraver (5-9), og tre mulige barnegraver. Gravene vitner om handel og kulturkontakter utover dalføret. Gravgodset inkluderte blant annet våpen (sverd, økser, pilspisser, spydspisser), hverdagsutstyr (bryner, ildstål, ildflint, kniver, nøkler, pinsetter, kar), tekstilutstyr (vevsverd, ullkammer, nålehus, spinnehjul), handelsutstyr (skålvekt, vektlodd, betalingssølv, mynter) og smykker (ovalspenner, sølvspenne, perler). Det var stor variasjon i gravskikken, både med hensyn til gravutstyr, indre og ytre gravkonstruksjoner og markeringer, likbehandling, størrelse, dybde, med mer. Det var tegn på gjenåpning og plyndring i flere av gravene. Gravfeltet er behandlet i rapportens Del II.
Id 136687 var dominert av kokegroper og stolpehull. Stolpehullene kunne ikke knyttes til sikre huskonstruksjoner. Enkelte kokegroper inneholdt slagg, og det lå mye slagg i en stor antatt avfallsgrop. Videre ble det funnet en god del jernfragmenter, og det er sannsynlig at jernbearbeiding ble utført på lokaliteten. To kokegroper, fem stolpehull og to groper ble radiologisk datert. De fleste dateringene lå i yngre romertid, men det ble også gjort dateringer til førromersk jernalder og eldre romertid.I tillegg til slagg og jern fremkom det noe brent bein og enkelte keramikkfragmenter.
Id 137398 hadde en sentral fotgrøft, videre 23 stolpehull, som ikke kunne plasseres i et overordnet system, sju groper, én kokegrop, ett ildsted, ardspor og spor av kulturlag, sistnevnte trolig rester av gravhaugen som fotgrøften en gang har omkranset. Dateringene sprikte. Stolpehull ble radiologisk datert til mesolitikum, neolitikum og middelalder, en grop fikk også middelalderdatering, mens fotgrøften ble radiologisk datert til førromersk jernalder, men dateringen her er usikker. Det ble funnet en spydspiss fra sen vikingtid ved fotgrøften, i tillegg fremkom det jernfragmenter, et avslag av flint og noe brente bein.
Id 137090 inneholdt svært utvaskete stolpehull, samt én kokegrop, fem groper, ardspor og dyrkningslag. Kokegropen ble datert til yngre romertid, en av gropene ble datert til merovingertid og ardsporene til førromersk jernalder. Seks av stolpehullene ble radiologisk datert til mesolitikum, og det kan virke som det har vært en mesolitisk bosetning på stedet, etterfulgt av sporadiske aktiviteter senere. Det ble funnet litt brent bein i en grop.
Prosjektleder: ZANETTE T. GLØRSTAD/ KJETIL LOFTSGARDEN | en_US |