Kosmopolitisme og realisme

Abstract

På 1960-tallet var pedagogiske fi losofer mest opptatt av humanisme, på 1980-tallet diskuterte vi postmodernisme, men nå snakker vi om kosmopolitisme. Nye migrasjonsmønstre, en digitalisert kultur og nedbygging av nasjonalstaten som politisk arena inviterer til nye måter å se, forstå og erfare verden på. Transnasjonale strømninger av folk, ideer, kunnskap og kultur kaster rett og slett om på tidligere ideer om demokrati og dannelse. 1 Artiklene i dette spesialnummeret diskuterer den «kosmopolitiske vendingen» i pedagogikken. Den kosmopolitiske vendingen viser seg først og fremst som en felles aspirasjon om å overskride snevre nasjonale forståelsesmåter og fordommer. Men også som en dyp forståelse for at vi er gjensidig avhengig av hverandre i en global målestokk. Den har også manifestert seg i en stor mengde forskningslitteratur og foreskrivende teorier om globalt medborgerskap og kosmopolitisk demokratiteori. Termen «kosmopolitisme» har opphav i det greske kosmo politês (verdensborger). Innenfor dagens menneskeog samfunnsvitenskaper brukes «kosmopolitisme» både om en ny verdensorden og om en ny måte å se verden på. På den ene siden navngir «kosmopolitisme» en framvoksende og ekstremt kompleks sosial realitet. På den andre siden er «kosmopolitisme» en felles mentalitet, en anskuelsesmåte og et framvoksende paradigme for fi losofi ske og sosiale analyser. Forholdet mellom kosmopolitisme og realisme representerer derfor en av dagens største utfordringer for akademiske analyser. Våre erfaringer og analyser er tett sammenvevd, betinger hverandre og medierer begge våre ideer om «kosmopolitisme». Kosmopolitisme er ingen objektiv størrelse. Det er heller ikke et kjent fenomen som enkelt kan beskrives eller avdekkes med systematiske analyser. Kosmopolitisme er en fl ytende betegner som vanskelig kan brukes som historisk kategori. Vi bør derfor tenke kosmopolitisme fullstendig åpent, som et tomt begrep som ikke er gitt og som heller ikke bør defi neres, verken av et gitt samfunn eller en hegemonisk diskurs. Temaet for dette spesialnummeret – kosmopolitisme og realisme – er derfor både et aktuelt og samtidig utfordrende tema. Ikke minst fordi kosmopolitisme samtidig kan tenkes som livsstil, som ideal og som perspektiv.