Abstract
Nattverden knytter oss sammen som et sosialt felleskap på mange ulike måter. Nattverden handler om relasjoner og i disse relasjonene handler det om å ha tilgang og det å ikke ha tilgang. Jeg bruker og sosialantropologiske og sosiologiske teorier om gaveutveksling slik blant annet Marcel Mauss beskriver det for å forklare hva som er en utveksling. Han mener at det alltid følger en forpliktelse med det å motta en gave. Dersom nattverden forstås som en utveksling mellom Gud og mennesker kan vi bruke disse teoriene til å forstå nattverden som transaksjon. Hvem er det som gir og mottar i disse relasjonene? Ved å løfte frem hvilket felleskap nattverden er for hele skaperverket på jord, tror jeg nattverden kan oppleves som mer relevant for medlemmene av Den norske kirke. I det vi mottar noe ligger det også en forventning om gjenytelse fra giveren. Dette gjelder også i nattverden. I nattverden ligger denne forventningen om at mennesker som mottar nattverden skal handle mot felleskapet – hele skaperverket. Derfor tar også oppgaven opp økoteologien, som et svar på oppfordringen til handling vi mottar i nattverden. Klimakrisen gjør økoteologien ekstra aktuell. Denne teologien binder hele skaperverket sammen. Målet med oppgaven er å utforske noen perspektiver på hvorfor ikke medlemmer av Den norske kirke går til nattverd. En av grunnene kan være at den ikke oppleves åpen og relevant nok. Det må tenkes nytt om det grensesprengende felleskapet nattverden er. Ved å løfte frem noen teoretiske perspektiver om hvordan nattverden kan tolkes kan dette føre til at den oppleves mer relevant for medlemmene av Den norske kirke. .