| dc.description.abstract | Sammendrag Problemstilling I denne oppgaven er problemstillingen knyttet til innføringen av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en reform fra 2006 som omfatter grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen. Jeg har i oppgaven sett på grunnskolen. Med Kunnskapsløftet kom innføringen av grunnleggende ferdigheter. Dette var ferdigheter som skulle være fagovergripende, altså skulle ferdighetene brukes i alle fag. Reformen var omfattende av flere grunner. Arbeidet med implementeringen skulle i hovedsak skje gjennom lokalt læreplanarbeid, og det ble gitt få veiledninger i dette arbeidet. Skoleverket skulle jobbe mot kompetansemål og man skulle måle hva elevene skulle kunne etter endt opplæring. Satsingen på IKT, gjennom digitale ferdigheter, krevde satsinger innen infrastruktur på utstyrssiden, og gjennom kompetanseheving av lærere. Lærerutdanningene er helt sentrale for å oppnå nødvendig kompetense blant lærerene i bruk av IKT. Likevel, ved innføringen av Kunnskapsløftet gjaldt fortsatt en rammeplan fra 1999, og en ny rammeplan med oppdatert innhold for grunnleggende ferdigheter generelt og digitale ferdigheter spesielt kom ikke før i 2010. Innføringen av Kunnskapsløftet var utfordrende på mange nivåer; for skoleeier, for skolen og for lærerne og min oppgave ser på hvordan disse utfordringene ble møtt i forhold til innføringen av digitale ferdigheter spesielt. Dette har ledet meg til følgende problemstilling: 1. Bør digitale ferdigheter være en grunnleggende ferdighet, og hvilke forutsetninger må være til stede for å ivareta intensjonene med digitale ferdigheter? Metode For å svare på problemstillingen har jeg gjort et dokumentanalyse. Dokumentene som er benyttet omfatter grunnlagsdokumenter i forhold til grunnleggende ferdigheter og digitale ferdigheter spesielt. Det omfatter også forskning og evalueringer i forhold til reformen i grunnskolen, og til IKT i lærerutdanningene. Ved å sammenstille informasjon fra dokumentasjonen ønsker jeg å belyse problematiske områder ved innføringen av digitale ferdigheter ut fra intensjonene som ligger til grunn i de politiske dokumentene, og om digitale ferdigheter er den mest hensiktsmessige måten å gjøre bruk av IKT i grunnskolen. Data/Kilder I utvelgelsen av dokumentene har jeg gjort et bevisst valg i å oppsøke de opprinnelige publikasjonene i så stor grad som mulig. I hovedsak har jeg benyttet meg av primærkilder. I utvelgelsen av kildene har det vært viktig å finne de dokumentene som omhandlet formålet med grunnleggende ferdigheter, og på hvilken basis de ble utformet, med spesielt henblikk på IKT, og hvordan dette skulle utledes som grunnleggende ferdighet. Dokumentene som er valgt sier noe om forutsetningene og begrunnelsen for innføring av grunnleggende ferdigheter generelt og digitale ferdigheter spesielt. Hovedfunn Gjennom oppgaven har jeg belyst at Kunnskapsløftet som reform er omfattende og at det er mange aktører og prosesser som må spille sammen for at reformen skal fungere etter intensjonen. Jeg har hatt hovedfokus på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Mitt hovedfunn er at det på flere områder ikke er slik, at de krav og forutsetninger som må være tilstede for at digitale ferdigheter skal fungere etter intensjonen, er møtt eller oppfylt. I definisjonen av digitale ferdigheter har man en forventning til hvilke kunnskaper elevene skal sitte igjen med, noe som kommer til uttrykk gjennom kompetansemålene. Funn i forskning gjør at det kan stilles spørsmål til om den kunnskap som elevene sitter igjen med er etter intensjonen eller gjeldende beskrivelse av ferdigheten. I en didaktisk sammenheng skal digitale ferdigheter brukes i alle fag, noe som er definert i grunnleggende ferdigheter. Funn viser at det i liten grad gjøres bruk av digitale ferdigheter ut over enkle oppgaver. Dette gjenspeiles i gjeldende undervisningspraksis, og for eksempel gjennom måten kompetansemålene er utledet. Funn viser at lite bruk av IKT kan relateres til manglende kompetanseheving for lærere. Skoleeiere og skoler kan i liten grad vise til gjennomføringsevne når det gjelder tilrettelegging for at lærerne skal kunne opparbeide nødvendig kunnskap for å utnytte de mulighetene digitale ferdigheter gir. Funn viser også at tilgjengelighet i forhold til utstyr er med på å legge premissene for utøvelsen av digitale ferdigheter. I dette kan man vise til at det i grunnskolen er relativt god dekningsgrad av pc-er, men elevene har ikke personlig pc-er. Man bruker pc-lab som legger organisatoriske føringer for tilgjengelighet og bruk. Da Kunnskapsløftet ble innført ble det ikke tatt grep i forhold lærerutdanningen før ny rammeplan kom i 2010. Lærerutdanningene har i liten grad hatt en helhetlig satsing på IKT for alle lærerstudenter. Dette har ført til at det er opp til lærerstudentene i hvilken grad de har valgt å delta på undervisning med fokus på IKT. Dette gir igjen lærere med varierende kompetanse innen digitale ferdigheter, en kompetanse som er helt sentral dersom digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet skal kunne fungere. Alle funn diskuteres og sees i sammenheng, slik at det er mulig å se hvordan disse aspektene og aktørene fungerer sammen og hva det gjør for hvordan digitale ferdigheter fungerer i grunnskolen. Diskusjonen leder til en konklusjon om hvorvidt digitale ferdigheter bør være en grunnleggende ferdighet eller ikke. Ut fra de funn som er vist til er det få holdepunkter for å fortsette med digitale ferdigheter i sin nåværende form. Uten endring vedvarer måten å forholde seg til digitale ferdigheter. Dette ser jeg på i avslutningen av oppgaven, hvor forskjellige muligheter for videre utvikling utforskes. | nor |