"Den nordiske roman? - En undersøkelse av hvordan Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om romanene som vinner Nordisk Råds litteraturpris

Abstract

Det finnes mange forskjellige forestillinger om hva nordisk litteratur og den nordiske roman er og bør være. Ifølge lektor ved Universitetet i Tromsø, Odd Gaare, kan myter om skjønnlitterære sjangre konstrueres av dem som omtaler litteratur, og ikke bare av dem som skriver skjønnlitteratur. Begrunnelsestekstene som Nordisk Råds bedømmelseskomité skriver om vinnerne blir brukt som utgangspunkt for pressen som skriver om vinnerverkene. Dette gjør at begrunnelsestekstene har en stor rekkevidde i Norden. En retorisk analyse av begrunnelsestekstene og prisutdelingssituasjonen på grunnlag av Aristoteles sin teori om talesjangrene og Carolyn Millers sjangerteori viser at tekstene inneholder talehandlingene hyllest og anbefaling , og er beslektet med både fest og- leilighetstalen og lovtalen. Bevisføringen ligger i ethos og pathos da logos er så godt som fraværende, og begrunnelsestekstene tar form som tautologiske slutninger: romanen vinner fordi den er god, og den er god fordi den vinner . Analysen av adjektivbruken i begrunnelsestekstene viser at det er flest adjektiv som beskriver romanenes form, men nesten like mange som beskriver innholdet. Det er lite fokus på forfatteren, forfatterskapet og leseren. Videre bryter jurytekstene med en klisjé om den nordiske roman siden det finnes særdeles få beskrivelser av natur og humor, noe som kan betraktes som to fellesnevnere i nordisk litteratur. Dette funnet utelukker ikke at natur, geografi og humor kan være til stede i romanene. Analysen av begrunnelsestekstene viser også at kriteriene som bedømmelseskomiteen tilsynelatende i sterkest grad har bedømt ut fra er det Per Thomas Andersen kaller intensitetskriteriet og det moralske/politiske kriteriet. Siden Nordisk Råds litteraturpris ifølge vedtektene skal gå til et skjønnlitterært verk som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav , kom det ikke som en overraskelse at estetiske kriterier veier tyngst. Derimot var det mer overraskende at det moralske/politiske kriteriet kom så høyt opp på statistikken. Dette viser at dannelse og opplysning er verdsatte funksjoner ved vinnerromanene. Den dominerende og økende bruken av intensitetskriteriet vitner om at opplevelser og underholdning er en ønskelig funksjon ved romanene som vinner. Analysen bygger opp om en forestilling av nordiske romaner som historiske, komplekse, dannende, intense og nyskapende med et skarpt og vakkert språk med mye fokus på samfunnet dets individer.