Liberalisme, kultur og rett - Et hegeliansk bidrag til debatten om multikulturalisme, kulturelt mangfold og konflikt

Abstract

Hvorfor skal samfunnet forholde seg til kulturelle krav og hvordan skal kulturelle krav evalueres? I oppgavens første angriper jeg problemstillingen ved å se på hvordan bidrag fra Charles Taylor, Jürgen Habermas, Brian Barry, Nancy Fraser, Will Kymlicka og Axel Honneth beskriver sine respektive, teoretiske subjekter. Dette lar meg diskutere kulturrealisme og kulturskeptisisme ovenfor den offentlige og den filosofiske debatten om kulturelt mangfold, multikulturalisme og kulturell konflikt. For besvare problemstillingen fokuserer jeg på spørsmålene: hva er (hvis noe) kultur og kulturell konflikt? De respektive besvarelsene gjør oss i stand til å identifisere overordnede kriterier og problemområder. I oppgavens andre del eksponeres G.W.F. Hegels samfunnsfilosofi ovenfor den samme debatten, med hypotesen om at hegelianske begreper om individ, kultur og sosiale institusjoner i egenskap av eksisterende praksis skal la oss evaluere både kulturelle krav og den kulturelle praksisen.Hegels begrep om samfunnskultur, Volksgeist, begrunnes fra individ til stat. I denne delen argumenterer jeg for at Sittlichkeit korrekt bør begripes situert i hans overordnede, epistemologiske prosjekt i verdenshistorien. Hegels epistemologi er teleologisk rettet mot menneskets begrep. Jeg viser hvordan dette kan bidra i analyse av kulturell praksis; besvare hvorfor samfunnet skal forholde seg til kulturelle krav; hvordan debatten er mulig og hvorfor den er viktig.

Why and how should society respond to demands for cultural recognition of cultural groups and practices? In the first part of my thesis I approach this complex problem by analyzing how philosophers Taylor, Habermas, Barry, Fraser, Kymlicka and Honneth present their respective agents (subject). This discussion allows me to assess cultural realism and scepticism in the face of cultural diversity, multiculturalism and cultural conflict. I ask the respective subjects what is, if anything, culture and cultural conflict . The contributions let me identify and collect criteria and questions for the second part of the thesis, where I expose G.W.F. Hegel s social theory to the same overall debate. The hypothesis being, that Hegel s substantial terms of individual, culture and social institutions qua praxis will allow me to propose a way to evaluate and/or understand both cultural demands and cultural praxis. I argue that Sittlichkeit is not properly understood if isolated from Volksgeist and world history. It is only by embedding Sittlichkeit in Volksgeist and exploring the range of action-practices from Sitte (habitual custom) to Sittlichkeit (telos) that we can learn how the individual is cultural, what culture is and why this matters to modern, liberal democracies.