Andrespråksdidaktisk forskning– en oversikt over hva, hvordan og hvorfor i andrespråk i grunnskolen i 30 år

Abstract

I denne artikkelen gir vi en oversikt over enkeltarbeider, samlinger og utviklingstrekk i norsk andrespråks­didaktisk klasseromsforskning om og for grunnskolen i perioden 1985-2015. Forskningen på feltet kom i utgangspunktet som svar på de nye kunnskapsbehovene lærerne fikk med et økende antall elever med andre morsmål enn norsk i norsk skole fra 1970-tallet. Det er de praksisnære, kvalitative tilnærmingene som dominerer feltet i hele perioden. Utover i tidsrommet kommer en rekke arbeider som belyser de praktiske effektene av at læreplaner og lovverk endres fra å ha et ressurs- og berikelsesperspektiv på 1980-tallet til senere å ha et problemperspektiv i opplæringen for flerspråklige barn i skolen. En ser også at læringsansvaret i økende grad individualiseres, og i forskningsarbeidene rapporteres det om utslagene av et slikt læringsansvar for andrespråkselevene. Vi finner også beskrivelser og analyser av hvilke muligheter læreren har til å motvirke både den individualiserte tendensen og til å utfordre det problemorienterte perspektivet, blant annet i arbeider der en utforsker hvordan språk­kompetansen til de flerspråklige elevene i en klasse kan brukes som ressurs. Med utgangs­punkt i oversikten, omtaler vi kort hvilke felt som ser ut til å være lite utforsket og hva slags typer tilnærmingsmåter som mangler.