| dc.description.abstract | I 2006 ble det registrert en relativt liten lokalitet med fire rydningsrøyser ved Skottåker/
Ormestad på Vesterøya, ca. 3 km. sør for Sandefjord by. Lokaliteten ble undersøkt arkeologisk i
2015. Røysene inngikk i et rikt kulturmiljø, med blant annet flere gravminner fra jernalderen i
nærheten. Røysene lå i en østvendt helling som for få år siden var bevokst med bøkeskog. I
etterkant av registreringen ble markoverflaten og undergrunnen på feltet skadet av kjøring med
hogstmaskin, samt at en grøft ble gravd gjennom lokaliteten. Med bakgrunn i ødeleggelsene ble
det besluttet å foreta en undersøkelse av begrenset omfang. Hovedmålet var å få en mer eksakt
aldersbestemmelse av røysenes brukstid gjennom radiologiske dateringer.
Store deler av lokaliteten ble avtorvet maskinelt, nærmere 200 m² ble flateavdekket, og i tillegg
ble det gravd en sjakt gjennom deler av funnområdet. Alle de fire røysene ble gjenfunnet, men
det ble ikke påvist spor etter andre strukturer eller dyrkningslag. Røysene fremsto som ensartet,
de var små og lave, godt nedsunkne og overgrodde. Jordsmonnet i den østvendte hellingen
framstår som skrint, og den kan neppe ha vært spesielt godt egnet til dyrkning. Trolig skal
røysene settes i sammenheng med dyrehold i form av slått og beite, snarere enn dyrkning.
Kull fra to av røysene er svært sammenfallende innenfor førromersk jernalder, mens kull fra en
tredje røys faller innenfor etterreformatorisk tid. Det virker lite sannsynlig at såpass nærliggende,
ensartede og godt nedsunkne røyser viser til to bruksperioder som tidsmessig spriker
med ca. 2000 år. Videre synes det lite troverdig at den bratte, østvendte åsryggen har vært
dyrket i nyere tid i forbindelse med det maskinelle, moderne jordbruket. Det konkluderes med
at røysene viser til rydding av området i førromersk jernalder.
Prosjektleder: Ole Christian Lønaas | en_US |