Abstract
Engebret café er byens eldste og eneste gjenværende café fra 1800-tallet. På 1800-tallet var cafékultur knyttet til de borgerlige kretser og et mannlig privilegium. I oppgaven skal jeg gi et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café gjennom et empirisk studie av caféen som sted. Et overordnet perspektiv i oppgaven er tanken om at sted blir til gjennom prosesser som får betydning for våre idéer og omgivelser. Fra Engebret café finnes det mange fortellinger som er i spill, fortellinger som trekker linjer i tid og rom og som på ulike måter tematiseres erfaring. Her spiller kunstnere og politikere roller som aktører i en borgerlig revolusjon. Og kvinnen rolle som furie. Alt dette og mer er roller som er utspilt inn på caféen og som på ulike vis påvirket kultur og samfunnsliv på 1800-tallet og vise-versa. I dag har Engebret café status som et offisielt kulturminne, men det har også status som minneverdig. I dette ligger det et samspill mellom kulturminnevernet og folkelige engasjement. Hva som anses som verneverdig er knyttet til valg og prioriteringer, og inngår også som en diskusjon om caféens plass som en del av byen i dag.