| dc.description.abstract | SAMMENDRAG Studiet gir en vurdering av lese- og skriveprogrammet «Early Years Literacy Program» (EYLP) som har hatt en sentral plass i Osloskolers begynneropplæring. Programmet er en videreføring av «Early Literacy Research Project» (ELRP), som viste fremtredende resultater hos minoritetsspråklige elever i delstaten Victoria, i Australia. Programmet er bygd opp av omfattende prinsipper, forenklet i fire hovedelementer: et klasseromsprogram, foreldresamarbeid, kompetanse utvikling av lærere og et spesial pedagogisk program for elever med lite framgang. Disse er avhengig av hverandre for å oppnå gode resultater. Likevel ses klasseromsprogrammet som det viktigste for elevenes utvikling, dermed legges det mer vekt på det i studiet. Klasseromsprogrammet består av stasjonsundervisning hvor elever arbeider med lese- og skriveoppgaver. Blant seks stasjoner, er kun én stasjon lærerdrevet. I de resterende stasjonene arbeider elevene på egenhånd, med varierte oppgaver som skal være tilpasset deres utviklingsnivå. Stasjonene rulleres hvert 12. til 15. minutt, hvor en økt varer omtrent to skoletimer. Programmet er bygget opp av prinsipper fra sosiokulturelt læringssyn. Problemområdet «Early Years Literacy Program» (EYLP) har hatt en økende vekst i Norge uten omfattende forskning og resultater som viser at programmet er egnet for den sammensatte elevgruppen vi har. Oversikt viser at rundt 59 % av skoler i Oslo brukte EYLP i begynneropplæringen for lesing og skriving i 2013 (Lunde, 2014). I dette studiet ønskes det dermed å vurdere om en slik stasjonsundervisning er egnet for flerspråklige elevers begynneropplæring, da statlige dokumenter og internasjonale undersøkelser viser at denne elevmassen utgjør en stor del av de svakeste leserne i Norge. Ulike spørsmål tas opp i studiet. Hovedproblemstillingen tar fatt på: − Egner «Early Years Literacy Program» seg som et grunnleggende lese- og skriveopplæringsprogram for flerspråklige elever? For å besvare hovedspørsmålet brukes forskningsspørsmålene: − Hva er «Early Years Literacy Program» og forskningen bak programmet? − Hvilke forutsetninger bør legges vekt på for å gi flerspråklige elever en god lese- og skriveopplæring? − På hvilke måter er de ulike stasjonene i «Early Years Literacy Program» tilpasset flerspråklige elevers forutsetninger? − Hvilke erfaringer har lærerne hatt med flerspråklige elever og programmet? − Hvordan opplever lærerne læringsutbytte for flerspråklige elever og hvordan kan praksisen kan forbedres? De første tre spørsmålene inngår i et teoretisk arbeid, mens de tre siste inngår i et empirisk studie. Dermed blir forskningsspørsmål 3 felles for både det teoretiske – og empiriske arbeidet. Metode Studiet er basert på litteratur- og kasusstudie. Til å begynne gis det en programteoretisk presentasjon av ideene og prinsippene bak «Early Years Literacy Program», samt sentrale allmenne forutsetninger som opplæringen bør omfattes av for å gi flerspråklige elever en tilpasset lese- og skriveopplæring. Disse tar utgangspunkt i «Den heuristiske tenkningen» for forståelse, presentert av Sweet og Snow (2003). Modellen brukes også for å vie et kritisk analytisk blikk på EYLP. Teoriene i seg selv gir ingen perspektiver på om programmet egner seg for flerspråklige elever i Norge. Derfor foretas en kasusstudie av tre lærere i Osloskolen. Kasusstudien utgjør en «multippel case-study design» med intervju med lærere, og observasjon av deres klasserom som metodiske tilnærminger. Hovedfunn Sammenlagte funn viser at «Early Years Literacy Program» har gode innebygde elementer og prinsipper for undervisningen. Likevel foreligger det sentrale momenter i programmet som ikke gir flerspråklige elever tilpasset og tilrettelagt lese- og skriveopplæring. Lite fokus på systematisk begrepslæring og tid på stasjonene, manglende muntlighet og samarbeid, gjør at programmet vurderes som lite egnet for flerspråklige elever slik den anvendes i dag. Selvgående stasjoner uten støtte fra lærere vurderes også kritisk for flerspråklige elever, og står i motsetning til det sosiokulturelle grunnlaget for programmet. Praktiseringen av programmet er heller ikke godt nok, og lærere har ikke erfart videre resultatforbedringer og utvikling hos elevene. Likevel har programmet muligheter for god lese- og skriveopplæring, dersom det arbeides grundigere med å tilrettelegge programmet for flerspråklige elever. For eksempel flere voksne som kan bidra med veiledning og samarbeid på stasjonene, bedre tid til oppgavene, løsere retningslinjer, kompetanseutvikling av lærerne og hjelp til flerkulturelt foreldre samarbeid, ses som gode utgangspunkt for å forbedre programmet. Nøkkelbegreper − Flerspråklige elever − Lese- og skriveprogram − «Early Years Literacy Program» − Lese- og læreforutsetninger | nor |