Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgaven undersøker hvordan flyktningungdommene opplever skolehverdagen med hensyn til både faglig utvikling og psykososial fungering. Læreres og rådgivers opplevelser av flyktningungdommenes faglige utvikling og psykososiale fungering blir også kartlagt. Videre undersøker masteroppgaven hvordan skolen kan imøtekomme flyktningungdommenes faglige og psykososiale behov. For å undersøke problemstillingene har masteroppgaven benyttet en kvalitativ tilnærming. Et feltarbeid ble gjennomført i et grunnskoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer både ved klasseromsobservasjon og intervjuer av fem enslige flyktningungdommer, tre lærere og to rådgivere. Det teoretiske rammeverket består av et kontekstuelt perspektiv ved bruk av utviklingsøkologisk teori og sosiokulturell teori, samt et aktørperspektiv og et utviklingspsykopatologisk perspektiv. Masteroppgaven fant at lite eller ingen tidligere skolegang utgjør en risikofaktor for ungdommenes faglige utvikling. Videre virker den afghanske skolekulturen og den norske skolekulturen å være uensartede. Dette får betydning ved at flyktningungdommene må tilvenne seg en ny elevrolle, samt en ny lærerskikkelse i den norske skolen. I tillegg påvirker vansker med det norske språket den faglige utviklingen. Å være flyktning og samtidig enslig utgjør en risikofaktor for den psykososiale fungeringen. Både tidligere hendelser og problemer i hverdagen påvirker de enslige flyktningungdommenes psykososiale fungering, spesifisert ved internaliserte vansker (bl.a. søvnvansker og bekymringer). Dette får ringvirkninger i skolehverdagen ved at flyktningungdommene opplever konsentrasjonsvansker og problemer med mental tilstedeværelse. Skolen kan imøtekomme disse behovene ved å tilby adekvat støtte ved strengere og tydeligere lærere, spesielt i tilvenningsfasen til en ny skolekultur. Bredere individuell kartlegging anbefales med hensyn til faglig utvikling og psykososial fungering. Opplæring i studieteknikk fremheves som et godt pedagogisk hjelpemiddel. Undervisning og pensum bør tilpasses det faglige og det språklige nivået til flyktningungdommene, fremfor fokus på slutteksamen. Videre anbefales ytterligere kommunikasjon mellom lærer og elev, vedrørende elevens psykososiale fungering. Generelle retningslinjer for håndtering av psykososiale vansker bør være tilgjengelig for lærere. I tillegg vil tilrettelegging for ytterligere interaksjon med etnisk norske elever kunne fremme en smidigere overgang til videregående skole.