| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven var å finne ut hvordan ungdom leser og stiller seg kritiske til nyhetsartikler. Pressen representerer en stor makt i samfunnet (Gynnild, 1990), og i følge St.meld. nr. 17 setter pressen dagsordenen ved å velge ut hvilke saker som skal belyses og trekkes fram for allmennheten. I tillegg er det også avisene som redigerer historiene og bestemmer hvordan disse skal fremstilles (Statsministerens kontor, 2004-2005). Oppgaven tar for seg hva internett har å si for utviklingen i pressen, karakteristikker ved utenriksnyheter, og til slutt å redegjøre for om pressen faktisk har et formål om å påvirke oss lesere. Det kommer fram at utviklingen som følge av internett stiller større krav til leserens kritiske vurderinger. Det er også pressens formål å bringe fram et budskap, og på den måten vil det være et ønske fra deres side å påvirke leseren. Literacy er et vidt begrep som omhandler det å lese og skrive tekster, samt på mange nivåer forstå, lære av og tolke et bredt aspekt av tekster. I denne oppgaven fokuseres det på lesingen, og ikke på skriving av tekster. Jeg går nærmere inn på hva det sosiokulturelle perspektivet innebærer, og belyser mye av prinsippene i en sosiokulturell kontekst, dvs. i form av hvordan forståelse og tolkning blir gjort når man blir presentert for en tekst som man skal lese. Det er i følge sosiokulturell literacy slik at alle vil lese tekster forskjellig ut i fra sine kulturelle og sosiale grupper (Gee, 2007). Siden sosiokulturell literacy er et vidt begrep blir andre sosiale og kulturelle teorier trukket inn for å kunne bedre fastslå hvordan man oppnår, hva som er egenskapene og også hva det vil si å besitte sosiokulturell literacy. Siden literacy er et så bredt begrep, kan man ikke snakke om literacy generelt, men må vurdere literacy i forhold til oppgaven som blir presentert, da man tilsynelatende kan besitte en lavere grad av sosiokulturell literacy i en oppgave, mens i en annen oppgave kan en vise seg å ha høyere grad av literacy. Siden den type tekst som er brukt i undersøkelsen i denne oppgaven er en pressetekst, hvor det foreligger et ønske om å påvirke, ville jeg også se på hva sosiokulturell literacy hadde å si for evnen av kritiske vurderinger. Sosiokulturell literacy innebærer også at man har en slags anvendbar kunnskap som betyr at man kan utvikle kunnskapen slik at den passer inn samtiden man lever i. Det å stille seg kritisk til ny informasjon er da viktig, slik at man kan få nyttig og god kunnskap. Data til studien som ble gjort, ble innhentet ved hjelp av kvalitativ intervjumetode som er en metode godt egnet for å få dybdeinformasjon rundt et emne. I intervjuene ble noen ungdommer delt i to grupper hvor de fikk en nyhetsartikkel å lese. Artiklene handlet alle om Krim-krisen, men den ene gruppen fikk en Russland-vennlig artikkel, mens den andre gruppen fikk en Vesten-vennlig artikkel. Data ble analysert i forhold til deres medievaner, hvordan unge leser nyhetstekster samt deres evne til å være kritisk til nyhetstekster. Hovedfunnene i oppgaven er at unge ser ut til å lese artiklene ut i fra de assosiasjonene, eller det kulturelle synet de har fra før av. Det var ikke slik at alle de som leste den Russland-vennlige artikkelen leste den som Russland-vennlig, og det samme gjaldt for de Vesten-vennlige artiklene. Det kom derfor fram at det tilsynelatende stemmer at sosiokulturell literacy vil si noe om hvordan noen leser en tekst. Ved å se på de sosiale og kulturelle gruppene kunne man skjønne til dels også hvordan de hadde tolket artikkelen. Når det kom til hvor kritisk ungdommen stilte seg til artiklene, viste det seg at et par av ungdommenes medievaner tilsynelatende virket negativt på deres evne til å stille seg kritisk til teksten. Disse medievanene besto av og kun å lese overskriftene i avisene, og også i et tilfelle der en kun leste nyheter gjennom sosiale medier. De fleste stilte seg kritisk til pressens troverdighet, men kunne likevel drøfte innholdet i teksten. De som drøftet godt og veide fram og tilbake på argumentene ble ansett som å besitte en god sosiokulturell literacy. Det var en av ungdommene som drøftet svært ensidig, og på denne måten ikke belyste forskjellige sider ved saken på samme måte som de andre. Dette ble tolket som at han besittet en lavere grad av sosiokulturell literacy. Det at de stilte seg kritisk til hvorvidt de stolte på pressen, kan vise seg å være problematisk i forhold til at en av pressens oppgaver er å opprettholde demokratiet og opplyse folket. Evnen til å trekke konklusjoner var ikke nødvendigvis basert på hvor mye og godt de drøftet, eller om de hadde forkunnskaper på emnet, men heller om troen en har til at man er kompetent nok for å ta avgjørelser. Sosiokulturell literacy viste seg tilsynelatende å være en teori som på en god måte kunne belyse hvordan unge leser nyheter, og om de stiller seg kritisk til de. Dette kom fram gjennom analyse og drøfting av den kvalitative forskningen. | nor |