Språkbruksmønster og narrative ferdigheter hos barnehagebarn med polsk som morsmål og norsk som andrespråk

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å identifisere språkbruksmønster i en gruppe polske familier i Norge og undersøke praksiser knyttet til boklesing rapportert av foreldrene. Et annet formål skulle finne ut i hvilken grad barnas narrative ferdigheter ble støttet på polsk og om barna utviklet narrative ferdigheter på polsk selv om de vokste opp i en minoritetsspråklig situasjon. Endringer knyttet til alder ble analysert. Utvalget besto av 38 familier med 44 barnehagebarn med polsk som familiespråk og norsk som andrespråk. For å kartlegge språkbruksmønsteret og bokstunder ble det benyttet telefonintervju hvor foreldrene har svart på rekke spørsmål på sitt morsmål. I analysene ble det brukt deskriptiv tilnærming og korrelasjonsanalyser uten noen funn knyttet til korrelasjonene. Språkbruksmønsteret ble delt i tre kategorier; de som bruker mest polsk, de som bruker omtrent like mye polsk og norsk, og de som bruker mest norsk. Variasjon i språkbruk mellom foreldre og barn var ikke stor, og polsk var et dominerende familiespråk. Selv om morsmålet var det språket som ble brukt mest, brukte foreldrene norsk som en støtte for å sjekke barnas språklige ferdigheter på norsk. Større variasjon ble funnet i samtaler med søsken og andre barn. Polske familier brukte bokstunder veldig aktivt, men også her var språkbruksmønsteret dominert av morsmålet. Barnas narrative ferdigheter på morsmålet ble kartlagt ved hjelp av et relativt nytt kartleggingsverktøy for barn som benytter to eller flere språk – Multilingual Assessment Instrument for Narratives (MAIN). Testen besto av en produksjonsdel hvor barna skulle fortelle en historie til en bildesekvens og en forståelsesdel hvor barna skulle svare på spørsmål fra testleder knyttet til bildesekvensene. Det ble foretatt deskriptive og statistiske analyser ved hjelp av korrelasjonsanalyser og One-way ANOVA-analyse og Post-hoc med Bonferroni test. Korrelasjonsanalyser viste positive sammenhenger knyttet til ulike elementer av narrative ferdigheter. I One-way ANOVA med Post-hoc test analysen ble det også funnet sammenhenger knyttet til økende produksjon av bestemte narrative ferdigheter og barnets alder mellom 3 og 5 år.