Abstract
I oktober 1923 samlet en flokk mennesker seg på småbruksskolen på Lena for å diskutere oppslutningen om å etablere et bygdemuseum på Toten. I tida etter 1890 hadde mange museer av folkemuseumstypen blitt opprettet rundt omkring i Norge. Dette var en tidsalder preget av rikt foreningsliv og store samfunnsendringer innenfor arbeidslivet, bosetting og samferdsel. Starten på mellomkrigstida var også opptakten til økonomiske krisetider. Toten var en bygd preget av primærnæringene og delt i fire kommuner. Ti år senere var Toten museumslag innehavere av en gjenstandssamling og etablert på den gamle embetsgården Stenberg. Det var et museum drevet av frivillig engasjement og en organisasjon som tok på seg store forpliktelser i fellesskap. Tema for denne oppgaven er etableringen av Toten museumslag og Toten museum og de første tiårene av dette museets historie. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hvem som stod bak opprettelsen av Toten museumslag, hva de stod for og hvordan museet ble bygget opp mellom 1923 og 1954. I oppgaven har jeg benyttet meg av historisk nettverksanalyse og Pierre Bourdieus kapitalteori for å løse problemstillingen. Historisk nettverksanalyse er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden, ifølge en definisjon av Ola Teige. Undersøkelsen viser at initiativet til etablering av et museum på Toten kom fra den regionale ungdomslagsbevegelsen. Ideen ble ført videre ved stiftelsen av et museumslag for totenbygdene. Studien av Toten museumslag gir innblikk i en skapelseshistorie som museet på Toten har til felles med veldig mange andre museer i Norge. Gjennom å se museumslaget som et nettverk, viser jeg hvordan medlemmene i laget utveksler og omvandler sine forskjellige ressurser innenfor nettverket til fordel for museet. Oppgaven viser også at Norske Museers Landsforbund og Riksantikvaren var viktige rådgivere for Toten museumslag, og diskuterer hvordan museumslaget forholdt seg til forventninger utenfra.