Abstract
Denne oppgaven er en diskursanalyse av kulturarvsbegrepet. Bruken av kulturarv har skutt kraftig fart de siste tiårene. Både i Norge og resten av Skandinavia. Man finner en direkte parallell i bruken av Cultural Heritage i den engelskspråklige verden. Kulturarvsdiskursen er gjenstand for en rekke kulturelle kamper. F.eks. strid om det nasjonale prosjektet, om folkeopplysningsidealet, om innvandring, om religiøse verdier, sosiologiske motsetninger, om kulturelle og akademiske hierarkier og om populistiske strømninger. Kulturarvsbegrepet har, på ulikt vis, vært med på å gi disse kampene en ny karakter. Til sist i oppgaven er det et nærstudie av hvordan kulturarv er med på å skjerme Den kulturelle skolesekken fra kritikk. Både kulturarv og DKS er del av en godthetsdiskurs hvor kritikk er nesten fraværende. Samtidig makter begrepet å dekke over en rekke spenninger som gjør seg gjeldene i DKS-diskursen.