Abstract
Sammendrag En ambisjon i Kunnskapsløftet var å lage klare føringer for det viktigste innholdet i fagene, og synliggjøre hva som er sentrale kunnskaper og ferdigheter. Det resulterte blant annet i en innføring av kompetansemål, som er fordelt etter skolefag. Et av kompetansemålene i samfunnsfag er: eleven skal kunne diskutere kjennetegn på og årsaker til terrorisme . Undervisningsstrategi er i oppgaven forstått som en tredelt prosess, som består av planlegging, gjennomføring og evaluering av egen praksis. Oppgavens første del er knyttet til spørsmålet, hvordan undervise i terrorisme? Diskusjonen i oppgaven, er knyttet til hvordan undervisningsstrategien var tilrettelagt, med tanke på de kunnskaps- og ferdighetsområdene som beskrives i kompetansemålet. Skolens viktigste oppgave er elevenes læring og i den sammenheng har læreren en nøkkelrolle. En sentral del i diskusjonen omhandler derfor lærerens valg og prioriteringer i forbindelse med undervisningsstrategien. Lærerens ansvar i opplæringen er knyttet til hans faglige og praktiske kompetanse. I opplæringsloven står det at opplæringen skal fremme demokratiet. Ansvaret for denne målsetningen, er fordelt blant alle skolefagene. I oppgavens andre del, har jeg undersøkt hvorvidt demokratiopplæring kunne blitt fremmet, som en del av den opprinnelige undervisningen i terrorisme. Diskusjonen er knyttet til tre undervisningsmetoder. Disse metodene var lærerstyrt undervisning, dialog og gruppearbeid. Det er også diskutert hvilke muligheter og begrensninger skolen har med tanke på demokratiopplæringen. Datamaterialet til undersøkelsen består av observasjonsnotater fra undervisningen, samt to intervju av læreren og elevintervjuer. Hensikten med oppgaven er å bidra til innsikt om læreres arbeid med undervisning. Det var også en målsetning og undersøke de mulighetene som finnes i en undervisning, til å fremme andre og mer generelle målsetninger i Kunnskapsløftet.