| dc.description.abstract | Arbeidsminnet er essensielt for å bearbeide ny informasjon, og er derfor en begrensende faktor for læring. Det er et økende fokus på forskning rundt arbeidsminne som indikator på akademisk suksess og senere deltakelse i samfunnet. En gruppe elever som har særlig utfordringer i skolen er elever med spesifikke lese- og skrivevansker, dysleksi. Vi vet at god lesekompetanse er nødvendig både i skolen og i samfunnet for øvrig. Svakt arbeidsminne har av flere vært holdt fram som en av årsakene til at dyslektikere strever med lesing (Aarlien, 2013; Gathercole, Alloway, Willis og Adams, 2006; Karbach, Strobach og Schubert, 2015; Pickering, 2006) Å øke arbeidsminnet hos dyslektikere kan dermed synes fordelaktig for deres leseutvikling. En rekke enkeltstudier viser at systematisk arbeidsminnetrening har hatt effekt på akademiske resultater (Alloway, Bibile og Lau, 2012; Loosli, Buschkuehl, Perrig og Jaeggi, 2012), samtidig som det foreligger studier og metaanalyser som konkluderer med det motsatte (Hulme og Melby-Lervag, 2012; Monica Melby-Lervag og Hulme, 2013; Schwaighofer, Fischer og Bühner, 2015; Shipstead, Hicks og Engle, 2012). Det er uklart hvorfor diskrepansen mellom enkeltstudier og metaanalysene er så stor. Formålet med denne studien er å undersøke om intensivt databasert arbeidsminnetrening kan bedre arbeidsminnet og leseferdighetene hos dyslektiske elever i grunnskolen. Det er reist to problemstillinger. I. Kan intensivt databasert arbeidsminnetrening øke arbeidsminnet hos elever med dysleksi? II. Kan intensivt databasert arbeidsminnetrening ha en positiv effekt på leseferdigheter hos elever med dysleksi? Metode Designet er en randomisert intervensjonsstudie som inkluderer 31 elever i alderen 9-16 år diagnostisert med dysleksi av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Deltakerne ble randomisert til enten en treningsgruppe eller en kontrollgruppe som ventet, det vil si fikk «behandling som vanlig». Intervensjonen var et databasert arbeidsminnetreningsprogram som deltakeren trente på 45 minutter 5 dager i uka over 5 uker. Begge gruppene ble målt med de samme pre- og posttester i forhold til leseferdighet og arbeidsminne. Resultatet i denne studien er basert på to målinger med 4 måneders mellomrom. Analyse Resultatene ble analysert statistisk med t-test ved å sammenligne gjennomsnittene i gruppene på testene før og etter tiltaksperioden. Sammenligning ble videre foretatt innen hver gruppe samt at det ble foretatt analyse med pretestresultat som kovariat. I tillegg ble effektmål foretatt der det var signifikant forskjell. Resultat Resultatene viser at treningsgruppa har hatt signifikant fremgang på tester som måler arbeidsminne, mens en overføringsverdi «far-transfer» til leseferdighet ikke ble funnet. Det lovende resultatet for økt arbeidsminne åpner for en diskusjon om hvilken effekt dette kan ha på akademiske ferdigheter generelt, og for atferdsmessige funksjoner knyttet til hverdagslivet. Resultatene inviterer til flere studier. | nor |