Retten til å framføre offentlige forestillinger i Norge 1815-1875

Abstract

Tema for oppgaven er lov- og forvaltningspraksis på 1800-tallet som regulerte framføringen av visse typer kunstneriske aktiviteter i det offentlige rom i Norge. I utgangspunktet gjaldt fortsatt et forbud fra 1738 mot komediespillere, linedansere og taskenspillere. På 1800-tallet omfattet dette alle inntektsgivende framføringer som skuespill og ballett. Loven ble presisert og revidert i 1828 og 1847, og endret i 1875 ved at retten til å framføre forestillinger i praksis ble sluppet i det fri. Det var mulig å søke om dispensasjon for å omgå forbudet. Justisdepartementet behandlet de fleste av disse søknadene. I oppgaven undersøker jeg hvem som fikk tillatelse, hva som var ønskelig og akseptabelt å framføre og hvor slik aktivitet kunne foregå. Jeg vil se på om det var forvaltningspraksis og andre særlige behov som drev fram endringene i lovverket og redegjøre for lovforarbeidene og debatten i Stortinget i årene før ny lov ble endelig sanksjonert i 1875. Ved å ha forvaltningspraksis som hovedperspektiv for oppgaven, er det mulig å få oversikt over alle de ulike kunstneriske aktivitetene som var omfattet av lovgivningen, og hvilke konsekvenser dette fikk for både artister og de enkelte kunstuttrykk. Det å behandle hele det kunstneriske feltet samlet og vurdere lovendringene i sammenheng med forvaltningspraksis, er en ny tilnærming i forhold til hva som er gjort av tidligere forskning.

The subject of this paper is the practice of laws and public administration of public performance of certain forms of art in Norway in the eighteenhundreds. At the time, the ban implemented in 1738 against comedy players, tightrope walkers and magicians was still in effect. In the eighteenhundreds this applied to all gainful performances such as plays and ballet. The law was revised in 1828, again in 1847, and finally changed in 1875 to allow public performance. Exemptions from the ban could be given by the Ministry of Justice. In this paper I will examine who were allowed exemption, what was desired and acceptable as public performances, and in what locations these could be given. I will look into the practice of the public administration and examine whether it, or other specific events led to the changes in the law. Also, I will explain the preparatory work to changing the law and the debate in the parliament leading up to the sanctioning of the new law in 1875. The practice of public administration as the main focus for the thesis makes possible an overview of all the artistic activities included in the law, and the consequences of the law, both for the artists and for the artistic expressions. Treating the artistic field holisticly, considering the laws in connection with the practices of public administration, is an approach not previously used in research in this field.