"Begrensningene er bare vår kreativitet og initiativ" Den norske bataljonens sivil-militære samarbeid i Kosovo, 1999-2004

Abstract

Denne oppgaven tar for seg den norske KFOR-bataljonens sivil-militære samarbeid i Kosovo fra 1999-2004. I løpet av denne perioden mottok avdelingen om lag NOK 8 000 000 i prosjektstøtte fra Utenriksdepartementet til sivil-militært samarbeid. Formålet med arbeidet var vagt formulert og midlene ble benyttet til et ukjent antall infrastrukturprosjekter, helsetjenester og sosiale arrangementer. I Forsvaret var det i denne perioden en forståelse av at sivil-militært samarbeid bidro til økt styrkebeskyttelse. Oppfatningen var at ved å skape økt velvilje og tillitt blant lokalbefolkningen ville styrken få økt egenbeskyttelse. Hvordan eller på hvilken måte dette skulle skje var ikke definert. Det fantes ingen overordnet definisjon av styrkebeskyttelse og likeledes var det ingen strategi, doktrine, håndbøker for sivil-militært samarbeid. Det som fantes var en oppfatning i deler av hæren om at infrastrukturprosjekter, helsetjenester og sosiale arrangementer kunne benyttes til å skape økt velvilje hos lokalbefolkningen, slik at styrken fikk større tilgang til informasjon. Ved å benytte seg av informasjonen kunne styrken utarbeide bedre risikovurderinger og dermed få økt styrkebeskyttelse. Denne oppfatningen fantes også i deler av KFOR-styrken, og ved å ta utgangspunkt forholdene i operasjonsområdet og egne erfaringer fra tidligere fredsoperasjoner utformet bataljonen et samarbeid med sivile aktører som var kjennetegnet av vilje, handlekraft, gjennomføringsevne og et bredt mangfold av prosjekter, tiltak og aktiviteter. I 2002 hadde situasjonen i Kosovo blitt tilsynelatende roligere og mer stabil og KFOR-styrken igangsatte operasjon Argonaut i deler av det norske operasjonsområdet. Operasjonen ført til at det sivil-militære samarbeidet ble den norske avdelingens hovedoppgave og at målsettingen med arbeidet ble endret til å fremme fred og forsoning mellom albanere og serbere. Endringen av målsettingen fikk ingen konsekvenser for samarbeidet med sivile aktører. I tillegg til å beskrive det sivil-militære samarbeid i Kosovo viser studien viser denne studien at det går en utvikling fra UNOC-operasjonen i Kongo i 1963 til KFOR-operasjonen i Kosovo i 1999 i hvordan norske infanteribataljoner har utført sivil-militært samarbeid. Arbeidet har gjennom samtlige operasjoner handlet om infrastrukturprosjekter, helsetjenester og sosiale arrangementer. Videre har arbeidet hatt en humanitær tilbøyelighet som har vært svakere eller sterkere karakter i de ulike operasjonene. Målsettingene for arbeidet har derimot endret seg fra å fredsoperasjon til fredsoperasjon.