Abstract
I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase.