| dc.description.abstract | Rehabilitering defineres i lov og forskrift som "tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet". Kvalitet kan defineres på forskjellige måter, men den hoveddefinisjon jeg har holdt meg til i denne oppgaven er denne: Med kvalitet forstås i hvilken grad helsetjenestens aktiviteter og tiltak øker sannsynligheten for at enkeltpersoner og grupper i befolkningen får en ønsket helserelatert velferd, og tjenestene utøves i samsvar med dagens profesjonelle kunnskap. Jeg har også forholdt meg til den nasjonale kvalitetsstrategiens 6 dimensjoner innen kvalitet, der det står at tjenester av god kvalitet skal være trygge og sikre, være virkningsfulle, være samordnet og koordinert, involvere brukerne og gi dem innflytelse, utnytte ressursene på en god måte og være tilgjengelige og rettferdig fordelt. Min problemstilling har vært: "Hva er god kvalitet innen spesialisert rehabilitering, hvordan kan denne kvaliteten måles og hvordan kan måleresultatene best anvendes?". Jeg har brukt kvalitativ metode for å besvare oppgavens problemstilling, nærmere bestemt semistrukturerte dybdeintervjuer med et strategisk nøkkelutvalg av 7 informanter. Jeg har så brukt systematisk tekstkondensering for å identifisere meningsbærende hovedenheter i tekstmaterialet jeg satt igjen med etter transkripsjon av intervjuene. Dette har jeg så diskutert opp mot teori og forskning på området. Jeg fant at informantene hadde forskjellige ståsted hva gjelder rehabiliteringsdefinisjonens bredde. Noen mente at det var relativt enkelt å skille ut hva av den helsehjelp som ble gitt som kunne karakteriseres som rehabilitering og hva som ikke var det. Andre hadde en bredere definisjon det ikke var så enkelt å definere noe ut fra. Når det gjaldt spørsmålet om hva rehabilitering av god kvalitet var, knyttet de fleste dette opp mot definisjonens benevnelse av best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet - det å nå disse målene var en indikasjon på at rehabiliteringen hadde vært av god kvalitet. Det var stor enighet blant informantene om at når man skal måle kvalitet, så er det nødvendig med klare avgrensninger, slik at det er tydelig hva man måler. Det var størst entusiasme knyttet til målinger av om tjenestene hadde effekt, var virkningsfulle. Men også målinger av prosess og strukturelle forhold samt målinger av de øvrige kvalitetsdimensjonene ble trukket fram som viktige deler av helheten. Det ble trukket fram 3 hovedgrupper som kunne ha nytte av kvalitetsmålinger. Brukerne/pasientene kan ved økt kunnskap om kvaliteten i større grad velge bort tjenester av dårlig kvalitet. Brukerorganisasjoner kan bruke kunnskapen i sin representasjon av brukerne og i sine eventuelle krav til politikere og nasjonale myndigheter om oppfyllelse av brukerrettigheter. Tjenesteutøverne kan bruke målingene til lokal kvalitetsforbedring og kvalitetsbasert ledelse. Nasjonale myndigheter kan bruke måleresultatene i sitt følge med-oppdrag, i sine anbefalinger til tjenestene og i videreutvikling av tjenestene på nasjonalt nivå - gjennom prioriteringer og systemer, for eksempel innen finansiering. | nor |