Abstract
Det er vist at leger og annet helsepersonell rangerer sykdommer i et prestisjehierarki, der noen sykdommer har høyere anseelse enn andre. Slik det eksisterer hierarkiske rangeringer av sykdommer, kan det også tyde på at dødsfall og sorger tilskrives ulik status i samfunnet, og at forestillinger om rang innvirker på hvordan vi sosiokulturelt forstår slike kategorier. Denne studien er et forsøk på å gjøre disse kulturelle forestillingene mer transparente og håndgripelige. Studien har en konstruktivistisk-interaksjonistisk tilnærming. Analysen av bloggtekster og deres kommentarfelt har gitt innsikt i hvordan fenomenet sorg konstrueres gjennom språk og sosial samhandling på nettet. Fokus i tekstanalysen har vært på de retoriske virkemidler og språkhandlinger som springer ut av tekstene. Teori om prestisje har dannet det analytiske bakteppet. Analysen viser at tekstenes fremstillinger av sorg bærer i seg kulturelle koder og mønstre for hva vi anser som verdige og mindre verdige tapserfaringer. Faktorer som er vist å innvirke på sykdommers prestisje, brukes som legitimerende argumenter i tekstene. Slik skapes forståelse og aksept for ulike typer tap og etterlatte. Bloggernes tekstproduksjon kan beskrives som en form for verdighetsarbeid. De griper makten i det usensurerte skrevne ord og deler sine holdninger og erfaringer i det offentlige rom. Via språket tar bloggerne til motmæle mot skam, stigma og underkjent sorg, de kritiserer samfunnets prestisjetendenser og de skaper digitale fellesskap med andre berørte. Slik er bloggerne med på å definere våre virkelighetsforståelser rundt sorg og død. Med studien lanseres et nytt begrep; sorgprestisje . Vi vet ikke hvorvidt sorgprestisje har direkte sammenheng med prioriteringer. Like fullt kan et slikt mønster i verdsetting virke slik at noen tap sees i et annet lys enn andre. Sorgprestisjens implikasjoner bør derfor være gjenstand for et kritisk blikk. Videre forskning på den digitale sorgens styrker og fallgruver, samt etiske vurderinger når vi forsker på nett etterspørres.
It is well known within the medical community that physicians and other health professionals rank diseases in a prestige hierarchy, giving some diseases higher status than others. The existence of hierarchical rankings of diseases, gives the impression that death and grief are attributed with unequal social status, and that notions of rank affects how we understand such categories in a sociocultural context. This study is an attempt to make these cultural concepts more transparent and tangible. The study has a constructivist-interactionist approach. The analysis of the blogtexts have provided insights into how the phenomenon of grief is being construed through the use of language and by online interaction. The analysis has focused on rhetorical means and speech acts. Theory of prestige provided the analytical backdrop. The representations of grief carries cultural codes and patterns of what we deem as worthy experiences associated with loss. Factors that have been shown to affect the prestige of diseases, are being used as legitimizing arguments in the texts. By this, understanding and acceptance of different types of losses are promoted. We consider the production of online-texts as a kind of dignity-work. The bloggers affect our perceptions of reality by seizing the power in the written word, and by sharing their views and experiences in public. They speak out against stigma and disallowed grief, criticize prestige tendencies and contributes to the establishment of supportive online communities. The study introduces a new term; "grief-prestige". We do not know whether ranking of grief can be connected to prioritizing. Nonetheless, such a pattern in prestige ranking might implicate that some losses and bereaved are seen in a different light than others. Such implications should therefore be subject to a critical eye. Further research on the strengths and pitfalls regarding digital mourning, and ethical considerations concerning online-research is requested.